Helsemyndighetene er enige om å stramme inn reglene for kjønnsbehandling for barn og unge. Lørdag skrev avisen Klasskampen at alle de regionale helseforetakene har bestemt at hormonell behandling som utsetter puberteten eller fører til kroppslige endringer, såkalt kjønnbekreftende behandling, skal defineres som utprøvende. Det vil at behandlingen skal underlegges forskning.
Selv overlege Anne Wæhre, som leder den nasjonale behandlingstjenesten for kjønninkongruens ved Olso universitetssykehus for barn og unge, er kritisk til manglende evidensbasert behandling, og sier til Klassekampen:
Vi vet faktisk veldig lite om effekten av behandling, ikke minst sikkerheten ved behandlingen.
Anne Wæhre peker på den nylig publiserte Cass-rapporten advarer mot at det giftige debattklimaet har skadet pasientene, og sier til avisen at mye av det samme skjer også her i Norge:
Den voldsomme aggressiviteten man kan se mot forsiktighet hos en del som ytrer seg i media, gjør at det også kan skade pasientene.
Anne Wæhre peker på at frykten for å bli stemplet som transofob kan føre til feilbehandling:
Hvis man som helsepersonell går ut og sier at man må være foriktige med å behandle barn og unge for kjønnsinkongruens, kan man raskt stemples som transfob. Det vil føre til at en del ikke ønsker å ytre seg og heller ikke ønsker å arbeide med denne pasientgruppen.
Anne Wæhre mener at denne ftykten ikke bare rammer helsepersonell, men også helsemyndighetene:
Det er vanskelig for dem å ta faglig forsvarlige beslutninger, som man elles i andre sammenhenger ville gjort hvis man ser at behandlingen ikke er sikker.
Anne Wæhre oppsummerer situasjoene slik:
Det er utrolig viktig at vi tar det på alvor. Det må jo stilles samme krav til evidens for denne behandlingen til barn og unge, som vi for eksempel stiller til kreftbehandling for kreftpasienter.
