Tidligere i uken kom nyheten om at kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen setter i gang en utredning av konsekvensene det vil ha å innføre en «valgfri tredje juridisk kjønnskategori» i tillegg til mann og kvinne.
Øivind Benestad mener en slik lov vil få store konsekvenser. Denne uken har han reagert på at mange medier omtaler saken som en «utredning av et tredje kjønn». Det ser han på som manipulerende og fordummende språkbruk.
Han kommenterer det slik overfor avisen Norge idag:
– En tredje «kjønnskategori» vil fungere som en sekkebetegnelse for dusinvis av kjønnsidentiteter med folk som føler og opplever seg som noe annet enn mann og kvinne. Men det handler ikke om nye biologiske kjønn. For de finnes ikke. Gjennom media får imidlertid folk flest inntrykk av at loven handler om et «tredje kjønn» i tillegg til mann og kvinne.
– Formaliserer og øker forvirringen
– En ny lov om en tredje kjønnskategori vil påvirke hele samfunnets forståelse av kjønn og seksualitet, og ikke bare de få som vil bruke loven, advarer Benestad.
– Likevel påstår mange at loven ikke vil angå eller bety noe negativt for andre eller for samfunnet. Det stemmer ikke. Tvert imot tyder alt på at en slik lov og praksis vil bidra sterkt til å sementere løgnen om at det finnes flere enn to biologiske kjønn og gi mange negative ringvirkninger.
– Løgnen om flere enn to biologiske kjønn har i løpet av få år forplantet seg ned i barnehager, skoler og i hele ungdomskulturen. En ny lov om «en tredje kjønnskategori» i pass og identitetspapirer vil uten tvil formalisere og øke forvirringen og misforståelsene omkring kjønn og seksualitet hos svært mange nordmenn, og ikke minst blant barn og unge, mener Øivind Benestad.
– Frykter uforsvarlig saksbehandling
Nå spør han seg hvem som skal stå for den utredningen Trettebergstuen har varslet.
– Blir det en bredt sammensatt gruppe som leverer en NOU? Eller blir det en gruppe med sterk ideologisk slagside, der aktivister og radikale kjønnsideologer får legge mange av premissene og trekke konklusjonene?
– Med Anette Trettebergstuen som statsråd er det stor fare for at utvalget vil få en tydelig slagside. Hun har kommunisert at hun ønsker en slik lov, og det er sannsynlig at utredningsarbeidet i stor grad vil få preg av bekreftelse og støtte til konklusjonen som allerede ligger ferdig. Altså: Ikke om Norge bør innføre en slik lov, men hvordan den bør utformes, sier Benestad.
Han poengterer at både loven om endring av juridisk kjønn fra 2016 og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven fra 2008 ble vedtatt uten offentlig utredning, stortingsmelding eller konsekvensanalyse.
– Mye tyder på at den samme uforsvarlige saksbehandlingen vil finne sted nå, kommenterer han
– Erfaringen fra Bent Høies såkalte «ekspertutvalg» før innføringen av loven om endring av juridisk kjønn i 2016, er et godt eksempel på hva som trolig vil skje på ny. Dette utvalget var så ensidig sammensatt at det har fått krass faglig kritikk av Folkehelseinstituttet. Men slik kritikk preller av på statsråder og ideologer i departementene. De vet hva de vil og bruker sin makt og innflytelse for å gjennomføre det, avslutter Benestad.
