I 2008 fikk Norge en ekteskapslov som innførte en ny juridisk person, medmoren. Men hvem er hun? Hvilke rettigheter og plikter har hun?
Når man leser det som finnes av materiale utgått fra våre lovgivende myndigheter, slår det en at evnen til å problematisere de etiske problemstillingene knyttet til medmoren er tilnærmet fraværende.
Departementet forholder seg til medmor som en parallell størrelse til en steril far. Men medmor er ikke det, det er en helt ny virkelighetsforståelse som har blitt innført. En steril far overtar for noe som naturlig finnes, nemlig far. En medmor finnes ikke i naturen. En medmor er en konstruksjon som forutsetter at skeiv teoris oppfatning av kjønn er reell. Dette synet blir verken problematisert eller drøftet.
Men hvem er denne medmoren? Har departementet noen tanker om hvem hun er og hvordan hun blir til? Barneloven, som ble endret i forbindelse med den ekteskapsloven, gir oss en del svar. For kravet til medmoren er i bunn og grunn kun at hun samtykker til at kvinnen hun er partner med blir kunstig befruktet.
Det kunne vært interessant å vite om det skal være en grense for hvor mange barn en kvinne kan være medmor til? Ifølge forskriften holder det at kvinnene var samboere da assistert befruktning ble gjennomført. I en tid der partnerbytter er mer vanlig enn det stabile samlivet, er mulighetene mange.
For det er ikke slik at departementet ser på legning som noe uforanderlig, selv for lesbiske i likekjønnede ekteskap, noe Ot.prp 33 2007-2008 gir klart uttrykk for. Her står det bl.a at:
«I den forbindelse vil departementet gjøre oppmerksom på at det kun skal være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift med kunne bli medmor i kraft av barneloven. En slik mulighet ville bryte for sterkt med det biologiske prinsipp, da det i andre tilfeller alltid vil være en mulighet for at en far vil gjøre farskapet gjeldende. Hun som er gift med moren kan i disse tilfellene, hvor det er en potensiell far tilstede, kun bli foreldre ved en eventuell stebarnsadopsjon».
Departementet så altså klart at en kvinne i et likekjønnet ekteskap kan bli mor både naturlig og ved kunstig befruktning, samt medmor. Men det er ikke den eneste rollen en kvinne kan ha i vårt verdirelative kaos.
En kvinne i fremtiden kan få flere ulike roller. En kvinne kan få barn med en mann hun er glad i, samtidig som hun kan være stemor til denne mannens eventuelle barn, skifte legning og bli mor med assistert befruktning, hun kan bli medmor til et barn hun ikke har et kjødelig forhold til, eller hun kan bli stemor til barn av en kvinnelig partner, eller som vi så; bli mor sammen med en mann mens hun lever i likekjønnet partnerskap.
Er dette uproblematisk? Vil dette gi trygge rammer for utviklingen av identiteten til barna som er involvert i slike forhold?
Å bli medmor er en alvorlig oppgave. Som medmor gir du arverett til et barn du ikke har et slektsforhold til. Du påtar deg bidragsplikt i 18 år. Bør ikke da forholdene rundt et slikt forhold være gjenstand for nøye drøfting? Departementet synes åpenbart ikke det. Ifølge forskriften til barneloven skal det holde at:
§ 5. Krav til søknad
Søknad om å få fastsett medmorskap skal ein skrive på fastsett blankett og sende til folkeregistermyndigheita. Søkjar kan sende søknad så snart den assisterte befruktninga har funne stad.
Minst ein av partane skal underteikne søknaden.
Vedlagt søknaden skal følgje
1)
samtykke til assistert befruktning frå mors ektefelle eller sambuar
2)
dokumentasjon frå godkjent helsestell i tråd med § 2. Dokumentasjonen skal stadfeste at assistert befruktning har funne stad
3)
dokumentasjon som viser at barnet som er fødd etter assistert befruktning, ved fylte 18 år har rett til å få opplysningar om sædgivars identitet. Det må gå fram at det finst prosedyrar eller registre som gjer at denne retten kan oppfyllast.
Ja, det er faktisk nok at partene er samboere da assistert befruktning ble gjennomført for å bli godkjent som medmor. Departementet krever ikke mer enn en felles adresse på befruktningstidspunktet for at medmorskapet kan innvilges. At noen kvinner kan bli utnyttet under disse mulighetene synes uinteressant for dagens regjering.
Hvilke rettigheter har en medmor som angrer? Hva skjer dersom en kvinne mener seg lurt, brukt av en sterk partner? En kommende mor kan ta abort, hva kan en medmor kreve? En lesbisk kvinne som er gravid etter assistert befruktning har faktisk inngått en avtale med en annen kvinne om å føde dette barnet. Skal det være slik at en kommende mor skal ha mulighet til å gå fra avtalen, mens medmoren er bundet i det øyeblikket hun underskriver?
Hva med avtaleloven, gjelder ikke den her? Det er mulig å se for seg mange problemstillinger i fremtiden. Departementet ser åpenbart ikke muligheten for at en kvinne kan bruke en annen kvinnes avhengighet til henne og på den måten skaffe seg og sine barn både mulige inntekter og arv. Slike avtaler er ugyldige etter avtaleloven.
Jeg lurer på om Senterpartiet har sett for seg det mulige scenario: En odelsjente flytter sammen med en annen kvinne, gir sin tilslutning til at partneren kan få assistert befruktning og blir medmor. Etter kort tid finner hun imidlertid ut at hun er heterofil og gifter seg med en mann. Men odelsgården er plutselig ute av slekten, den er i hendene til en person ingen av hennes familie har noe forhold til.
At fremtidige arveoppgjør kan bli en utfordring, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg.
Hva med fremtidige skilsmisser? Mor står allerede sterkest i skilsmisseoppgjør. Hva får de homofile til å tro at fremtidige dommere vil behandle mor og medmor på like vilkår? En medmor er en person uten kjødelig tilknytning til barnet. Hva med samværsrett? Hvilke rettigheter skal en kvinne ha hvis tilknytning til et barn kun er en signatur på en fastsatt blankett? Vil hun få sympati i samfunnet? Disse problemstillingene har knapt vært drøftet, men vi vet at de vil komme. En medmor kan dermed lett erfare at hun har gitt forpliktelser og arv til en person hun ikke har eller får noen binding til. En medmor er en konstruert størrelse, og barnet vet det. For et barn blir en forhenværende medmor kun en person som en gang i livet har vært glad i dets kjødelige mor. Hverken mer eller mindre. Bortsett fra det rent økonomiske selvsagt. Barnet vil ha en arv å se frem til. Men om det blir mer enn pliktdelsarven er vel tvilsomt.
Departementet har imidlertid tenkt på noen mulige problemstillinger, og disse er (Ot 33 si 76):
En rettssak om medmorskap kan for eksempel bli aktuell i to tilfeller. For det første i de tilfeller der morens kvinnelige ektefelle eller samboer bestrider at hun er medmor til et barn født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. Har medmoren samtykket til den assisterte befruktningen, og det ikke er lite trolig at barnet har blitt unnfanget ved assistert befruktning, vil hun bli dømt til medmor i henhold til barneloven § 9.
For det andre kan en rettssak bli aktuell i de tilfeller hvor en mann hevder at han er far til et barn til tross for at moren har fått assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I et slikt tilfelle vil domstolene måtte vurdere om det er lite trolig at barnet er unnfanget ved assistert befruktning. Dette vil enkelt kunne gjøres ved en DNA-analyse.
Det er påfallende at en lov som ble kjempet gjennom for å gi lesbiske likestilling, er nødt til å forholde seg til en virkelighet forsvarerne av loven egentlig fornekter.
Det er vel verdt å feire morsdagen, men jeg tror at flere medmødre i fremtiden vil oppdage at deres situasjon ikke er noe å feire, snarere tvert imot.
