Per Arne Dahl: Hvorfor han nå anerkjenner likekjønnede ekteskap

I ettertid har jeg sørget mye over at jeg har vært med på å sperre for mange erfaringer, at jeg i stedet har vært med på å sette ned stengsler … Som da var godt ment og redelig begrunnet, men som jeg ikke kan stå for lenger, sier Per Arne Dahl til Vårt Land. Her følger avisen intervju med den tidligere biskopen og hva som er grunnlaget for hans skifte i synet på det likekjønnede ekteskapet.

I fjor høst ga den tidligere biskopen i Tunsberg ut boka Gjestfrihetens kraft. I et av kapitlene skildrer han tankeprosessen som ledet til at han skiftet syn i spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Nå forteller han at han ble overrasket over at kapittelet ikke vekket mer oppmerksomhet da boka kom.

– Det er på en måte litt fint, for det er jo ikke en bok om ekteskap, det er en bok om gjestfrihet. Samtidig så hadde det kapittelet en spesiell rolle i skriveprosessen, forteller han.

Per Arne Dahl

• Har tidligere ledet Samlivssenteret ved Modum bad, vært stortingsprest og statsstipendiat. Yrkeslivet som prest avsluttet han i Tunsberg bispedømme, hvor han tjente som biskop fra 2014 til 2018.
• Sammen med illustratør Ulf Aas sto han bak spalten «Under åpen himmel», som i over 20 år var en fast spalte i Aftenposten.
• Har utgitt 15 bøker, hvorav Gjestfrihetens kraft: Om å se andre enn seg selv er den siste. Boka utkom på Gyldendal forlag i fjor høst.

 

– Var inte rädd, Per Arne!

Dahl er et kjent ansikt for mange både i og utenfor Kirke-Norge, med et variert virke bak seg. Når han møter Vårt Land for å fortelle om hvorfor han endret syn på likekjønnet vigsel, tar han oss imidlertid med til stedet yrkeslivet startet – en utgravd kjeller ved Stortinget T-banestasjon i Oslo.

Som niåring på 50-tallet begynte han som visergutt for Luthersstiftelsens forlag, som hadde sentrallager i kjelleren. Her pakket Dahl bøker, før han fraktet dem ut til Oslos bokhandlere med varesykkel.

I dag huser lokalene bokhandelen Bok & Media, og i kjelleren under står en utstilling hvor besøkende tas med gjennom bibelhistorien, fra skapelsen til oppstandelsen. En av installasjonene er et fiskerskrog, hvor historien om hvordan Jesus kaller på Simon Peter gjenfortelles.

Etter å ha fulgt fiskerådene han fikk av Jesus, fyller arbeidslaget til Simon Peter opp båtene så fulle av fisk at de er nær ved å synke. Simon Peter skal, naturlig nok, ha blitt livredd av opplevelsen. Da kom Jesus kom bort til ham og sa: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker».

Dahl peker på skroget, og forteller at han reiste til Sverige før han skulle bli vigslet til biskop, for å besøke Martin Lønnebo og Peter Halldorf.

– Da sa de dette til meg, begge to: «Var inte rädd, Per Arne!» Jeg tror nok det var fordi gutta skjønte at jeg trengte det. Den oppfordringen har jeg prøvd å leve etter.

Gjestfrihetens speil

Dahl forteller at han satt på hytta da han startet å skrive Gjestfrihetens kraft. Han hadde forberedt seg lenge, og satt seg godt inn i temaet. Likevel kjente han at det knyttet seg i brystet. Det gikk én dag, så to, men han fikk bare ut noen spredte ansatser. Dahl kunne ikke forstå hvorfor han hadde skrivesperre, og husker at han ba til Gud i fortvilelse.

– Så gikk det plutselig opp for meg at jeg måtte se meg selv i gjestfrihetens speil. Da dukket temaet om ekteskap opp, både det klassiske og det likekjønnede, og min vei i forhold til det. Når det kapittelet var ferdig, kjentes det som om en propp gikk ut av meg, og resten av skriveprosessen gikk unna i en fei, sier han.

Det er en vei Dahl innrømmer at har vært vanskelig. Både i bibeltekster og i den kirkelige tradisjonen har Dahl funnet argumenter for et konservativt syn på ekteskap. Men han forteller at både møter med homofile og møtet med Jesus i evangeliet, etter hvert gjorde at et annet syn brøt seg frem.

I ettertid har jeg sørget mye over at jeg har vært med på å sperre av for mange erfaringer, at jeg i stedet har vært med på å sette ned stengsler

—  Per Arne Dahl

Per Arne Dahl sier at mye av hans tenkning rundt ekteskapet må ses på bakgrunn av hans langvarige engasjement for ekteskapsinstitusjonen, og de trygge rammene den setter for barns oppvekstmiljø.

– Men så sa den ene datteren vår at «du kan jo arbeide like mye for ekteskapet, familien og barns beste, selv om du sier ja til at lesbiske og homofile som ønsker å leve i et forpliktende og trofast forhold kan få samme muligheter og rettigheter som andre».

– For du har sett på dette som motsetninger?

– På en måte ja, fordi ekteskapet mellom mann og kvinne står i en særstilling som ramme for det biologiske foreldreskap. Men så kom jeg, etter møte med mange homofile og lesbiske, til at det ikke er alle som går den veien. Det er ikke alle som har den retningen på sine følelser. Et samliv mellom to mennesker av samme kjønn kan romme de samme etiske kvaliteter som samlivet mellom en mann og en kvinne. Da ble det frigjørende for meg å si «OK, jeg vil fortsette å kjempe for ekteskapet, men jeg vil også være med på å anerkjenne homofiles rett til å oppleve kjærlighet og stifte en familie», sier han.

Dahl forteller at det særlig er hvordan Jesus møter mennesker på i evangeliene, som har gjort denne prosessen lettere. Han siterer sin

kollega Laila Riksaasen Dahl, på at «Jesus Kristus er Skriftens sentrum, alt i Skriften må prøves på ham». Hun har pekt på at det er tankevekkende hvordan Jesus utfordret de skriftlærde, som i sin nidkjærhet tapte hovedpoenget av syne.

– Det hadde vært veldig fint om du fikk med henne altså. Hun og Georg Hille er to av de som har banet mye av veien for meg i denne prosessen, sier Dahl.

Må tørre å ta noen indre kamper

– I kapittelet siterer du blant annet Churchill på at man «noen ganger må tape slaget for å vinne krigen». Det kan jo forstås som om det å akseptere homofilt ekteskap egentlig er å akseptere en synd, men noe man like fullt må gjøre av strategiske årsaker?

– Jeg kan forstå hvordan det kan misforstås, svarer han etter litt betenkningstid.

Dahl forklarer at det, særlig hos Paulus, finnes passasjer som har fremstått som umulige barrierer å forsere. I møte med homofile og lesbiske har kirken blitt utfordret på dette, og kristne har blitt tvunget til å gå i seg selv. Dahl sier at dette for han selv og mange oppleves som en indre kamp, og at sitatet er ment som en oppfordring til å tørre å ta den kampen – å tørre å endre oppfatning.

Dahl sier at det er så mange som har oppfattet kirken så krenkende og trang, at hans «evangeliske hjerte» ikke har klart å komme unna spørsmålet. Han siterer Johannes 14,2, hvor Jesus sier at «i min fars hus er det mange rom» som et eksempel på at kirkens oppgave er å åpne opp – ikke å stenge av.

>Han forteller at en annen som har hjulpet ham med å ta denne kampen, og ledet ham til svaret han falt ned på, var forfatteren Stein Mehren. Han var innlagt på samme sykehjem som Dahls foreldre. En gang de møttes i heisen fikk Dahl streng beskjed om at han ikke fikk forlate heisen før han hadde lært seg Mehrens viktigste dikt utenat. Det endte med at de måtte kjøre heisen opp og ned tre–fire ganger, men Dahl husker det fortsatt:

– Vi reiste en gang katedralene. Ikke for å fange mennesker, men for å holde våre liv fast i overskridelsens gåte, resiterer han.

Det å hengi seg til denne overskridelsen, forteller Dahl, er et viktig verktøy for å overkomme egen frykt eller fordomsfullhet, og til å tørre å lande på nye standpunkter.

– Så har jeg også full respekt for at mange vil komme ut av den kampen uten å ha skiftet ståsted, legger han til.

– Ville du viet et likekjønnet par i dag?

– Hvis jeg ble spurt, så ville jeg gjort det, ja.

Jeg vil fortsette å kjempe for ekteskapet, men jeg vil også være med på å anerkjenne homofiles rett til å oppleve kjærlighet og stifte en familie

—  Per Arne Dahl, tidligere biskop i Tunsberg

Etterlyser en ny radikalitet

Nå håper Dahl at kirken kan legge spørsmålet bak seg. Indre stridigheter kan ikke lenger få å stjele oppmerksomhet fra evangeliets og kirkens hovedbudskap.

– Jeg har jo fundert på hvorfor det ikke har vært flere som har reagert på kapittelet. Jeg lurer på om det ikke handler om at flere har gått opp veien før meg – folk blir ikke så redde lenger. Kanskje innevarsler det et nytt fokus, og muligheten for en ny vekkelse: Jesusvekkelse, skriftemålsvekkelse og gjestfrihetsvekkelse.

Dahl mener at Den norske kirke har vi vært altfor beheftet med å plassere hverandre i båser som liberal og konservativ. I stedet spør Dahl om kirken ikke kan legge fra seg begrepene liberal og konservativ, og i stedet for søkte mot det radikale.

– Radikal kommer fra det latinske ordet radix, som betyr rot. Jeg mener kirken står overfor to utfordringer: Å finne tilbake til en radikal teologi, og å omsette den til handling. Nå er det ikke tid til mer energilekkasje eller saumfaring av folks meninger, det er på tide å praktisere. Jeg har en klar oppfatning av at mennesket nå søker mysteriet, nå søker mennesket mening. Det har vært mye stridigheter og meningsbrytninger, og relativt stille om Jesus.

For å klare dette må kirken forsones, sier Dahl. Men det er ikke gjort i håndvending, og det er heller ikke mulig å forvente at alle skal forsones om alt, sier han – konflikter vil alltid etterlate seg et arr. Likevel må kirken komme seg videre.

– Ellers i samfunnet sier vi om vanskelige ting, at «dette er ikke for amatører». I kirkelig sammenheng kunne vi jo da tenkt at vi må få inn noen pastoralterapeuter og psykologer. Men vet du hva: Titanic ble bygget av proffer, og arken ble bygd av en amatør!

Jesu kjærlighetsbudskap

Dahl etterlyser en forsoning som baserer seg på Kristus’ radikale kjærlighetsbudskap. På samme måte som vi elsker våre fiender, blir vi også bedt om å elske de vi er uenige med og de vi er i stuss over, sier han.

Han trekker en parallell mellom sin egen og kirkens prosess rundt temaet. Han forteller at han selv opplevde å få tilført mye energi av å gi mentalt slipp på stridsspørsmålet, og tror at det samme kan skje med kirken, dersom den klarer å slippe ekteskapsdebatten som en kilde til splid.

– Vi trenger en kraftsamling. Fastetiden, som vi snart er på vei inn i, gir oss en ypperlig anledning til å løfte øynene opp fra kirkegulvet og til Jesus på korset. Det er et hellig alvor som hviler over oss i denne tiden, uansett relasjoner: «Synd ikke mer fra nå av», sier Jesus til oss alle. Vår jobb er å gjøre han «kjent, trodd, tilbedt og etterfulgt», avslutter han, og siterer med det mottoet til sitt gamle bispedømme.