Preses Olav Fykse Tveit mener felleskristen erklæring om kjønn står for dårlig bruk av bibeltekster, og at den setter teologien som fag i vanry. Det skriver avisen Vårt Land.
– Jeg håper de tenker over om dette var riktig gjort. Dette var ikke et godt grep, og ikke et godt skritt videre med tanke på kristent samhold, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit til Vårt Land.
Han reagerer på erklæringen som nå 36 kristne organisasjoner og trossamfunn har sluttet seg til, som ble offentliggjort i forrige uke. Der slår de blant annet fast at det bare finnes to kjønn, og at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.
Preses påpeker overfor Vårt Land at en slik felleserklæring veier tungt, selv om synspunktene er godt kjent fra før, og sier:
Å samle så mange og så bredt, og bruke de argumentene de bruker, er tunge virkemidler. Dette gjør de vel vitende om at dette er sårende og traumatiserende for de det gjelder mest. Vi vet fra forskningen at transpersoner er mer sårbare og utsatt for trakassering og stigmatisering, og med dette øker de risikoen for at det skjer. Jeg er spørrende til at man tenker at dette er en oppgave for norske kristenledere.
Han mener kirkelederne og teologenes ansvar i denne saken først og fremst handler om å finne gode måter å omgås på, og å skape gode fellesskap i kirken.
– Jeg er veldig skuffet over at det ikke betyr mer i denne sammenhengen. Å lage denne type erklæring om hva kristne troen står for, er tungt for dem som blir rammet, og kanskje også retraumatiserende for dem som har kommet videre fra tidligere erfaringer, sier han og legger til:
– Det betyr ikke at det ikke går an å diskutere denne tematikken, men det handler om måten dette gjøres på.
Han mener kristenledere skal være varsom med å gå inn i kjønnstematikk som fagpersoner.
– Som teolog tenker jeg da at vi går inn i et fagfelt der vi ikke vet mer enn andre. At man uttaler seg i Guds navn og sier at dette ikke er reelt på vegne av teologien som fag, forundrer meg. Det synes jeg ikke at vi har grunnlag for, og det setter teologien som fag i vanry.
– Første mosebok sier ingenting om transtematikk
I erklæringen vises det blant annet til skapelsesberetningen i Første mosebok som grunnlag for argumentene om kjønn og likekjønnet samliv.
– Har ikke teologien noe å fortelle oss om hvordan vi skal forstå kjønn i dag?
– Jo, og skapelsesberetningen er en viktig tekst. Vi tror på Gud som skaper av himmel og jord, og at han skaper alle mennesker i Guds bilde. Men transtematikken, slik den er på bordet i dag, står det ikke noe om i Første mosebok, og det var ikke et tema for disse tekstene. Man presser mer ut av teksten enn det som er der. Jeg mener ikke dette er god bruk av teksten.
– Vi må huske at dette ikke er historiske tekster, det er poesi. Ingen var til stede da dette skjedde. Vi må forstå at alle er skapt av Gud, at Gud skaper fortsatt, og alle er skapt i Guds bilde. Å si at noen egentlig er feil, det bryter med det å bli skapt i Guds bilde.
At skapelsesberetningen handler om at mann og kvinne er skapt for hverandre, utelukker ikke at det finnes unntak fra dette, påpeker han. Det gjelder både transpersoner, lesbiske, homofile og andre skeive.
– Jeg opplever at også denne erklæringen anerkjenner at det finnes unntak fra dette, men man sier at de likevel ikke kan leve sammen i ekteskap. Mange av oss har ment at det samlede, bibelske vitnesbyrdet gir oss et klart mandat til å elske og til å leve i forpliktende relasjoner til hverandre. Det betyr ikke at vi avviser det tekstene sier, men vi sier at det finnes mer enn det disse tekstene handler om.
Preses reagerer også på at erklæringen ikke tar opp trofasthet blant likekjønnede par. I erklæringen heter det at seksuell adferd utenfor ekteskapet mellom mann og kvinne bryter med Bibelens skapelsesteologi «uansett graden av trofasthet eller varighet».
Han viser til at kirken holder fast på faste, forpliktende rammer rundt samlivet.
– Det er et konservativt standpunkt i vår tid, og jeg hadde håpet at vi i det minste kunne stå sammen om det. Det er mye vi kan være uenig om her, men er vi uenig i at det er bedre at man lever i et trofast kjærlighetsforhold, spør han.
– Jeg er overrasket dersom vi er uenig om det, legger han til.
Deler bekymring, men usikker på omfang
Erklæringen slår fast at det å lære barn og unge at man kan være «født i feil kropp», eller at kjønn er flytende, kan føre til forvirring og utrygghet.
– Deler du en slik bekymring?
– Jeg deler bekymringen dersom man får undervisning i skolen som gir barn og unge unødige problemer med å finne ut hvem en er. Om man skaper unødig forvirring er det ikke bra, men man må også ta på alvor at dette er en reell tematikk. Innenfor medisinen drøfter man nå hvordan man skal hjelpe barn og unge som har disse utfordringene.
– Tror du det skapes forvirring for barn og unge, slik det vises til her?
– Noen sier at det gjør det, mens andre mener det ikke er så mye som man kan få inntrykk av her. I hvor stor grad det er slik, synes jeg er vanskelig å si noe om. Jeg skjønner problemstillingen de tar opp, men vet ikke hvor reelt det de tar til orde for er, sier Fykse Tveit.
De kirkepolitiske listene Frimodig kirke og Bønnelista har sluttet seg til erklæringen. Initiativtaker Øivind Benestad har også åpnet for at enkeltmenigheter i Den norske kirke kan slutte seg til erklæringen, men det har ikke skjedd foreløpig.
– Er det rom for at enkeltmenigheter kan slutte seg til dette?
– I Bispemøtet er vi klar på at vi synes dette er en helt feil måte å ta opp disse temaene på. Derfor håper jeg inderlig at ingen menigheter eller andre som representerer Den norske kirke gjør det, for de må vite at de har mennesker som blir hardt rammet av å snakke på denne måten i sin midte. Da står man i fare for å ekskludere dem fra fellesskapet, eller å gjøre deres gudstro vanskelig.
– Hva med prestene? Er det rom for å forkynne fra talerstolen i kirken at det bare finnes to kjønn?
– Da vil jeg spørre tilbake hvorfor de skal gjøre det til et tema i forkynnelsen. Det må eventuelt bli opp til biskopen å ta opp med presten hva som skjer når man gjør det, dersom budskapet blir at enkelte egentlig ikke har noe i kirken å gjøre. Vi har en ganske stor romslighet for meningsmangfold i Den norske kirke, men når vi forkynner må vi ta ansvar for hva det kan føre til.
– Men hva tenker du – hvor mange kjønn finnes det?
– Det vi vet er at det finnes mann og kvinne, og vi vet at det finnes mennesker som ikke kjenner seg hjemme i en slik definisjon. Så vil jeg overlate til fagfolk innenfor medisin å avgjøre hvordan man skal omtale dette riktig. Uansett er vi alle like fullt skapt i Guds bilde, uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet.
Avviser kritikken: – Vitenskap bekrefter Bibelens lære
Øivind Benestad, initiativtaker til felleserklæringen, avviser at erklæringen gjør transpersoner mer utsatt for trakassering og stigmatisering.
– Erklæringen er krystallklar på at alle mennesker er skapt i Guds bilde og elsket av Ham. Den oppfordrer alle til å møte hverandre med respekt og vennlighet. Erklæringen sier også at vi tar avstand fra mobbing og utfrysing, manipulering og tvang, sjikane og hat i alle sammenhenger, sier Benestad i en e-post til Vårt Land.
Han legger til at kristne ikke kan endre Bibelens virkelighetsforståelse.
– Vi kan heller ikke la menneskers subjektive opplevelser, traumer, usikkerhet og forvirring trumfe og overstyre biologiske sannheter om kjønn og forplantning, foreldreskap og barns rettigheter. Men i menneskelig kontakt, i medvandring og i sjelesorg skal alle som sliter, møtes med varme og respekt.
Han avviser også kritikken om at kristenledere går inn i debatten som fagfolk.
– Vi har konferert med dyktige fagfolk. Erklæringen formidler ikke antagelser og synsing angående to kjønn, men beskriver anerkjente biologiske sannheter. Vitenskap og forskning om kjønn og kropp bekrefter Bibelens lære om to kjønn, sier Benestad.
– Fykse Tveit reagerer på at erklæringen sier at seksuell adferd utenfor ekteskap bryter med Guds vilje «uansett graden av trofasthet eller varighet». Er du uenig i at det tross alt er bedre at homofile lever i et trofast kjærlighetsforhold?
– Ja, på det menneskelige plan er trofasthet bedre enn promiskuitet, svarer Benestad.
