Therese Utgård Aas, leder av Åpen folkekirke Møre sier at uttalelsen fra bispekollegiet var kjempefin i seg selv, og at preses delte at dette hadde vært et kall for ham i lang tid synes jeg var spennende. Det er også veldig godt at det er et samlet bispemøte som står bak dette. Men sier også videre:
Det er rart at biskopene skriver under på en erkjennelse om at homofile har blitt diskriminert i Den norske kirke, hvis de ikke har tenkt å gjøre noe med den diskrimineringen som skjer i dag,
Dobbeltkommunikasjon
Til tross for rosen hun gir uttalelsen, synes hun biskopene dobbeltkommuniserer.
– Det er fint at biskopene verdsetter de skeives bidrag inn i kirken, men jeg tror ikke skeive søker seg til Møre en gang. Hvem har vel lyst til å brette ut samlivet sitt i en ansettelsesprosess, spør hun.
I Møre og Stavanger er det fortsatt slik at Den norske kirke som arbeidsgiver rett til å spørre om samlivsform under et jobbintervju. Det har bispedømmene selv stemt for å beholde det seneste året.
– Det er snakk om en formell diskriminering, som jeg forventer at biskopene går inn for å fjerne. Hvis ikke blir denne uttalelsen litt rar, sier Aas.
Preses Olav Fykse Tveit sier til Vårt Land at det formelt sett er bispedømmerådene som bestemmer hvordan de skal lyse ut stillinger.
– Dette har vært diskutert, og jeg regner med det blir diskutert igjen i de aktuelle bispedømmerådene. Det vil vise seg om uttalelsen vår påvirker hva de tenker om det, sier Fykse Tveit.
Ulik ansettelsespraksis
I de elleve bispedømmene i Norge er det kun Møre og Stavanger bispedømme som fortsatt benytter seg av retten Den norske kirke har til å spørre om samlivsform i en ansettelsesprosess.
I Lov om likestilling og forbud mot diskriminering heter det at man ikke kan forskjellsbehandle i ansettelsesprosesser, men kirken er unntatt loven når det kommer til kjerneoppgaver, som for eksempel det å være prest. I Møre og Stavanger bispedømme har man valgt å beholde praksisen om å innhente opplysninger om samlivsform i ansettelsesprosesser.
Aas mener Møre bispedømmet bør avskaffe denne muligheten. Nå forventer hun også at biskopene går inn for dette.
– Det er rart at biskopene skriver under på en erkjennelse om at homofile har blitt diskriminert i Den norske kirke, hvis de ikke har tenkt å gjøre noe med den diskrimineringen som skjer i dag, sier lederen i Åpen folkekirke Møre.
– På høy tid med erkjennelse fra biskopene
Får sinte meldinger
Fykse Tveit tror det ville vært bra om alle bispedømmerådene behandlet alle søkere likt, og ikke benyttet seg av retten til å spørre om samlivsform.
– Jeg synes det bør være like vilkår i alle bispedømmer for alle søkere, sier Fykse Tveit.
Therese Utgård Aas peker på et eksempel fra en stillingsutlysning som kapellan i Ålesund, hvor det står «Med heimel i arbeidsmiljølova §13-4.2. blir opplysningar om samlivsform innhenta og kan bli vektlagd».
– Jeg får sinte meldinger fra kirkefolk som forteller at andre ikke en gang vil søke seg dit fordi bispedømmet diskriminerer mot skeive. Slike utlysningstekster gir et etterlatt inntrykk om at skeive ikke er like velkomne i Møre bispedømmet.
Preses tror det er riktig at noen vegrer seg for å søke på grunn av spørsmål om samlivsform.
– Og det er en grunn i seg selv til å se på praksisen som et problem, sier Fykse Tveit.
Ap-topper unngår Tajiks boligsak – men etterlyser likevel opprydning
Lytte til de diskriminerte
Om det bare blir med biskopenes uttalelse som kom søndag, blir Aas skuffet. Hun håper også biskopene nå har lyst til å lytte til de som har blitt diskriminert.
– Det er ikke nok med en unnskyldning når det fortsatt foregår formell diskriminering. Jeg håper biskopene nå tar et oppgjør med denne diskrimineringen, holdningene og lytter til de som har blitt utsatt for diskrimineringen, sier hun.
Fykse Tveit sier de vil tenke grundig igjennom hva Den norske kirke nå skal gjøre videre.
– Denne uttalelsen kan være en anledning til kritisk og selvkritisk refleksjon for alle og enhver, sier han.
Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, hadde ikke anledning til å stille til intervju i denne saken.
