Tor Håkon Eiken er prest i Austevoll kirke og tidligere nestleder i Skeivt kristent nettverk. I et debattinnlegg i Vårt Land forteller han om noen av møtene han har med unge skeive, og tar til orde for at det foreslåtte forbundet mot konverteringsterapi er nødvendig. Han sier til avisen at det ikke er snakk om én eller to, men mange og sier at han personlig hr blitt kontaktet av et tjuetalls nye personer i året.
Mens mange av lovens kritikere har sagt at dette er et marginalt eller ikke-eksisterende problem i Norge, mener Eiken at bønn om «helbredelse» for homofile er forholdsvis vanlig i norsk frikirkelighet – og en praksis som kan rammes av forslaget.
Tor Håkon Eiken sier følgende i intervjuet med Vårt Land:
– Så er det sikkert mange som ikke kommer til å tro på meg, eller som tar til motmæle og sier at «dette ikke er et fenomen i Norge». Men jeg tror faktisk ikke så mange pastorer kommer til å ta til motmæle, for dette er ei problemstilling de møter jevnlig. Har du mer enn 100 medlemmer har du nok vært borti det.
Eiken sier til Vårt Land at han ønsker å vise hvordan samtaler som tar sikte på å endre noens legning eller kjønnsidentitet er en naturlig konsekvens av mange frikirkers forkynnelse: En kombinasjon av at man på den ene sida lærer at homofili er galt, og samtidig at legning er noe man kan endre.
En gjenganger i historien til de han møter, sier presten, er at man gjennom oppveksten har hørt at å være skeiv er «feil, ekkelt, motbydelig». Samtidig er forestillinga og håpet om at homofili kan «kureres» utbredt.
Dette mener han er rådende holdninger og trosforestillinger som går igjen i norsk frikirkelig trosliv.
Hva gjør man hvis man som femtenåring oppdager at man er homofil, og har lært at homofili er grusomt? Man ber til Gud om helbredelse, og når det ikke fungerer så kan det hende at man oppsøker hjelp.
Han mener det er «naturlig at man oppsøker helbredelse dersom man tror at man er sjuk», og at noen til sist velger å åpne seg for en tillitsperson eller pastor i menigheten. Dette er holdninger man ikke får bukt med, i hvert fall ikke på kort sikt, sier han. Nettopp derfor mener han det er viktig med en lov som sier at pastorer må avvise slike forespørsler.
Stor maktskeivhet
Da Vårt Land sier at dn av innvendingene mot lovforslaget er at man ønsker å gå inn og lovregulere sjelesorgsamtaler mellom to myndige personer, og spør om ikke det er problematisk, svarer Eiken:
Det provoserer meg når folk sier at det bare er snakk om «en samtale mellom to voksne». Det er en bagatellisering. Det er et helt system og en bakhistorie som ligger til grunn for at disse samtalene oppstår, og idet dette blir en samtale er det en enorm maktskeivhet mellom de to.
En annen, utbredt innsigelse mot lovforslaget er at den vil være vanskelig å tolke og forholde seg til i praksis. Det sier Eiken at han har vanskeligheter med å forstå, til det sier Eiken:
– Det burde være veldig enkelt: Å la være å lyve. Man får bare si det som det er: «Jeg kan ikke hjelpe deg med å bli frisk, for du ikke er sjuk». Jeg er ikke jurist, men jeg mener det må være ulovlig å tilby helbredelse for noe som ikke er sjukdom. Et sted må storsamfunnet trekke ei grense og si «stopp – hit, men ikke lengre».
Må prioritere egen helse
Da Vårt Land sier at både regjeringa og pressen har hatt vanskeligheter med å finne konkrete eksempler på konverteringsterapi, svarer Eiken:
– Det er jo flere personer som har stått fram og fortalt sin historie. Hvor mange trenger man?
Videre sier Eiken at debatten er så hard å stå i, og har så høye omkostninger, at de fleste ser seg nødt til å prioritere sin egen helse. Samtidig sier han at han selv ofte kan synes det er vanskelig å forstå hvorfor mange av de han ikke snakker med ikke er sintere.
– Som heterofil mann tror jeg det er vanskelig å forstå hvor internalisert opplevelsen av å være mindreverdig er. Dersom jeg hadde blitt behandla sånn hadde jeg jo «klikka i vinkel». Det er lett for meg å ønske at flere sto fram. Men man må respektere at folk ikke orker. De er lei av å kjempe for retten til å være seg selv. Da er det lettere å trekke seg ut av menighetsfellesskapet.
