Stiklestad Nasjonale Kultursenter ønsker et mangfold av stemmer. Derfor skal kunstnerkollektivet Pride Art være årets Olsokkunstner under Olsokdagene. Det sier direktør ved Stiklestad Nasjonale Kunstsenter til avisen Dagen.
På sin egen nettside sier hun videre hva som er årsaken til at Pride Art ble valgt som årets Olsokkunstner:
En viktig motivasjon for at vi har en olsokkunstner er ønsket om å tilføre stadig nye tolkninger av symbolstedet Stiklestad. Et annet viktig mål er å sikre at vi er et sted hvor du møter et mangfold av stemmer, samt vårt fokus på å løfte kunstens rolle som ytring og demokratisk bærebjelke.
Årets festival skal også markere at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge.
Pride Art het tidligere Skeive Kunstnere og er en frittstående, nasjonal medlemsorganisasjon for kunstnere som «formidler skeiv kunst og kultur med fokus på solidaritet og mangfold».
Olsokutstillingen 2022 har fått arbeidstittelen «Fortellinger om skeiv tro, spiritualitet og meningen med livet.»
Tradisjonelt sett er Olsok høytidsaftenen før Olavsdagen 29. juli, som minnes Olav den Hellige og kristningen av Norge ved å minnes slaget på Stiklestad der han døde.
Under festivalen Olsokdagene (26.-31. juli) på Stiklestad gjenskapes slaget årlig.
I nesten 1000 år har dagen blitt feiret av norske kristne. Det inkluderer norske protestanter, katolikker og ortodokse.
Skeiv tro
– Det er en stor ære å få dette oppdraget, sier Frederick Lucius Nathanael, leder i Pride Art, til egen nettside.
Han mener religiøse, spirituelle og eksistensielle tema i skeiv kunst tradisjonelt har vært knyttet til opprør og kritikk av institusjonalisert religion.
Forfølgelse, undertrykkelse og hat, både historisk og i dag, har i stor grad blitt organisert og næret av religiøse aktører. Men de siste årene har vi i Pride Art sett et markant skifte med at skeive kunstnere i stadig større grad uttrykker positive uttrykk for det åndelighet og tro i sin kunst.
Ifølge Nathanael avslører dette skeives åndelige behov.
Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet har som alle andre behov for personlig åndelighet og trosfellesskap for trøst og mening, selv om vi som oftest har manglet tilgang og blitt utstøtt av religiøse samfunn.
