Leder av Åpen Folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, skriver som reaksjon på min artikkel ‘Må alle gå i Pride-tog?’, at Pride ikke er en ideologi, men en kamp for frihet, rettigheter og solidaritet. Og så føyer han til at Pride-toget er et godt sted å begynne denne kampen.
Jeg er skeptisk til mangfoldet som Pride promoterer. Mangfold og toleranse er fint. Men når Pride og Foreningen FRI krever full likestilling mellom alle ulike seksuelle ytringsformer, også når de bryter med kulturelle og religiøse normer for familiens og barnets rettigheter, da stiller jeg meg noen grunnleggende spørsmål.
Pride- en kamparena
Jeg blir skeptisk og mistenksom når leder av Åpen folkekirke nå i flere aviser insisterer på at Pride ikke er en ideologi. Det stemmer ikke. Tankegodset som Pride bygger på, har klare ideologiske trekk. Ideologi er jo en helhetsforståelse av samfunnet, der politiske, filosofiske og religiøse tanker skal gi oss en idé om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes. Ideologi sier noe om det idealsamfunnet en ønsker å oppnå, og FRI gjør rede for det i sitt politiske program.
Pride er en kamparena. Men faktum er at det ikke lenger bare kjempes for homofiles rettigheter, men også for grenseløs seksualitet og for å oppheve den tradisjonelle forståelsen av kjønn. Vi får høre at våre normer for kjønn og samliv er undertrykkende for individets utvikling, og at slike normer må fjernes for å sette mennesket i frihet.
Pride og Foreningen FRI har et ideologisk fundament som har som mål å endre hele samfunnets måte å tenke på når det gjelder kjønn og samliv. I FRIs politiske plattform kan vi lese: «FRI mener offentlige tilskudd bare skal gis til trossamfunn som aktivt tar avstand fra og arbeider mot diskriminering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.» Opphever man kjønnet og forsvarer ideen om flytende kjønnsidentitet, vil man også ramme den «klassiske» homofile som forutsetter biologisk kjønn og fast legning.
Må alle gå i takt?
Denne kampen slutter man opp om ved å marsjere i takt i dette toget. Det er greit å si at man ikke er enig i alt som Pride og FRI står for, men man bidrar uansett til å legitimere FRIs radikale og kontroversielle ideologi. Å sammenligne det med å være medlem av et parti uten å være enig i alt, blir overfladisk. En sosialist melder seg da ikke inn i partiet Høyre.
Jeg mener derfor at Pride-toget ikke er et godt sted å begynne. Det vil være langt bedre med arrangementer på andre arenaer der en ivaretar sitt eget ståsted og overbevisning, men kan lytte til den andre i dialogens ånd.
Stig Johan Frafjord Syvertsen
