Etter at nye læreplaner kom i bruk som resultat av Fagfornyelsen 2020, er begrepet «kjønnsidentitet» for første gang å finne i norske lærebøker. Begrepet brukes i bøker for 3. trinn på barneskolen, og ut hele grunnskoleløpet. Det skriver avisen Norge iDag.
Avisen skriver:
Pensum for åtte-åringer
Ett eksempel er naturfagsboken Solaris 3-4, utgitt av forlaget Aschehoug Undervisning i mars 2021. Den er for 3. og 4. trinn, og vil dermed altså leses av barn som er åtte og ni år gamle. De får lære følgende: «Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er, og hvordan du ser deg selv. Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente, eller ikke vite helt. Du kan ønske å bli kalt han, hun eller hen, eller hva du vil.»
Barna får også lære at det er legene som bestemmer hvilket kjønn nyfødte har:
«Babyer kan ikke fortelle om de føler seg som gutt eller jente. Legene bestemmer hvilket kjønn babyen har ved å se om de har jentetiss eller guttetiss», heter det, før boken forteller at barna selv kan «vise hvilken kjønnsidentitet» de har, med «klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør». «Det kan vise om du føler deg som en gutt, en jente, begge deler eller ingen av delene», får barna forklart.
NATURFAG: Dette bildet viser en side i naturfagboken Solaris, utgitt av Aschehoug, for 3. og 4. trinn på barneskolen. Foto: Skjermdump
Tverrfaglig tema
Den nye kjønnsideologien dukker opp i undervisningsmateriell for flere fag. I boken Arena 5, Aschehoug Undervisning sin lærebok i samfunnsfag for 5. trinn, får barna på ti år lære at «alle i Norge har rett til å endre sitt juridiske kjønn, dersom de søker om det». Barna introduseres for begrepene transperson, cis-kjønnet og ikke-binær. Og de får møte en person som definerer seg selv som hver av disse kategoriene.
Barna får blant annet lese om historien til August, som presenterer seg som «ikke-binær».
«Da jeg ble født, gjetta legene på sykehuset at jeg var en jente. Det trodde de andre voksne på, men da jeg gikk på videregående skole, måtte jeg fortelle dem at legene tok feil», forteller August i boken.
«Etter en stund skjønte jeg at det var helt normalt å ikke føle seg som jente eller gutt», sier August, som også synes det er viktig å fortelle at «man aldri kan se på noen hvilken kjønnsidentitet man har», at «det finnes flere kjønn enn to» og at man kan være «noe annet enn gutt eller jente, eller en blanding».
Slik fremstilles kristne
I boken Arena 6, samfunnsfagboken i samme serie for 6. trinn på barneskolen, fortelles en historie om en gutt kalt Emil. Det males ut et bilde av at Emil er forelsket i en gutt, og at han ikke kan fortelle det til familien sin som er kristen.
«Foreldrene hans ville blitt rasende og skammet seg så mye at de kanskje ville dødd», står det i boken.
«Hvis de hadde fått vite noe, og Emil ikke hadde dødd av skam, ville mamma skreket og pappa hadde låst ham inn på rommet uten mat», fortelles det. Det samme skal nemlig ha skjedd en gang Emil hadde vært sammen med vennen Anders, som han er forelsket i. Forklaringen som oppgis, er at Anders ikke er «ordentlig kristen», og at Emil «har ikke lov til å være sammen med barn som bare går i den vanlige kirka og ikke tror ordentlig på Gud».
Kjønnsidentitet i læreplanen
At kjønnsidentitet tas opp i lærebøkene, er i tråd med nye kompetansemål som ble fastsatt i læreplanen for grunnskolen i 2020.
Allerede på 3. og 4. trinn er det et kompetansemål i det nye tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» at barna skal «samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon».
I løpet av 5. til 7. trinn skal barna «reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk».
Mylder av nye begreper
I forrige uke skrev Norge IDAG om oppstarten av Foreldrenettverket.no, et initiativ fra foreldre som ønsker å kjempe mot at barna skal påtvinges den nye kjønnsideologien. På nettverkets nettside advares det om konsekvensene av at begrepet «kjønnsidentitet er innført i skolen.
«Dette åpner opp for et mylder av andre begreper som «født i feil kropp», «ikke-binær», «transperson», «kjønnsmangfold», «alle kjønn» osv. Fordi Læreplanen er utformet med vide, åpne og generelle mål, er det mye man kan introdusere i forbindelse med begrepet «kjønnsidentitet». Læreplanen går nemlig ikke i detalj på hva som skal læres i forbindelse med dette», står det på Foreldrenettverket.no.
Eksemplene du har lest i denne artikkelen på hva de nye lærebøkene formidler, er det Foreldrenettverket.no som har forsynt oss med.
Det er en utrolig bisarr tanke. Kjønn er noe man observerer og bekrefter, ikke tildeler. Hvis vi skulle gjort det samme på andre felt, ville det være helt rart – hvis man for eksempel skulle bli tildelt hudfarge, alder, etnisitet eller andre fakta. Jeg reagerer veldig på at barna skal læres opp i en radikal kjønnsteori som ikke er vitenskapelig i det hele tatt, sier Skuland til Norge IDAG.
Han går i rette med påstanden i samfunnsfagboken for 5. trinn om at det er normalt å ikke føle seg som det kjønnet man er født som.
– Å normalisere dette er ikke til hjelp for noen. De få promillene som opplever kjønnsforvirring, trenger hjelp til å finne ut av det, i stedet for å bare få høre at det er normalt. Vi vet at de fleste som opplever kjønnsforvirring, faller til ro i sitt biologiske kjønn etter hvert, sier Skuland.
– Men her handler det altså om å bekrefte den kjønnsforvirringen som noen veldig få barn har, og nærmest overføre den til flest mulig andre. Det er en veldig pussig tilnærming.
– Uakseptabel stigmatisering
Skuland reagerer også på fremstillingen kristne foreldre får i historien om Emil i boken Arena 6.
– Jeg reagerer sterkt på den uheldige stigmatiseringen av kristne foreldre som teksten om Emil representerer. Det hadde blitt ramaskrik om foreldrene til denne gutten med hadde blitt beskrevet som muslimer eller Høyre-velgere eller bønder fra Senterpartiet. Det er rett og slett ikke akseptabelt i en lærebok for 5. klassinger, sier han, og spør:
– Hvordan skal min gutt i femte klasse – en gutt med kristne foreldre – forholde seg til en slik negativ generalisering?
Talspersonen for foreldrenettverket mener det er behov for å endre bøkene igjen.
– Hvis det skal bli balanse i det som sies i skoletimene, må skolebøkene endres igjen. Det er hårreisende hva små barn skal sitte og lese.
– Diktert av foreningen FRI
Skuland påpeker at alle de tre personene som er brukt som eksempler i Arena 5 på en cis-person, en ikke-binær og en transperson, har tilknytning til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. En av forfatterne av boken var dessuten nestleder i denne organisasjonen fra 2006 til 2008, mens den het LLH.
– Foreningen FRI har på en måte fått diktere hva våre barn skal lære. Denne foreningen står for mye som er radikalt og ytterliggående. De kjemper for å få innført mye som ikke er lov i Norge nå, som polygami – at man skal kunne gifte seg med mange, ikke bare en. Det er ikke rett å gjøre skolen om til politisk kamparena.
Inge Gjestvang, daglig leder i foreningen FRI:
«FRI er glade for at både rammeplanen for barnehage og læreplanen for grunnskolen har et verdisyn og konkrete mål som ønsker å sikre at alle barn og unge får sine liv og sine familier speilet i undervisningen og i det øvrige arbeidet.»
FRI er glad for læreplanen
Inge Gjestvang, daglig leder i foreningen FRI, er blitt forelagt kritikken.
– FRI er glade for at både rammeplanen for barnehage og læreplanen for grunnskolen har et verdisyn og konkrete mål som ønsker å sikre at alle barn og unge får sine liv og sine familier speilet i undervisningen og i det øvrige arbeidet, sier han.
Gjestvang viser til at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse som er vedtatt av Stortinget, «anerkjenner at mange barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet, møter negative reaksjoner og holdninger». Han siterer fra planen at «alle tjenester som jobber med barn og unge skal ha grunnleggende kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, slik at de kan møte barn og unge som har spørsmål om kjønn og seksualitet på en trygg og kompetent måte».
– Barn og unge bør ikke nektes tilgang på kunnskap om egne liv eller hindres i å få speilet sine liv og sine familier i barnehager og skoler. For å bekjempe mobbing og styrke psykisk og fysisk helse må kunnskap alltid være svaret, sier Gjestvang.
Aschehoug svarer
Norge IDAG har forelagt kritikken for Aschehoug forlag.
– Aschehoug benytter seg av forfatterteam med høy faglig og pedagogisk kompetanse. Solaris og Arena er læremiddel som skal dekke alle kompetansemålene i naturfag etter 4. trinn og samfunnsfag etter 7. trinn. Disse er forankret i styringsverktøyet fra Utdanningsdirektoratet, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, kommenterer Thor Kristensen, leder for grunnskoleavdelingen i Aschehoug.
Han siterer fra naturfagsplanen, der det står: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.»
– Et av kompetansemålene i samfunnsfag er at elevene skal «reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva en kan gjøre om grenser blir brutt», påpeker han også.
– Vi håper innholdet i Arena og Solaris vil hjelpe barn og unge til å bli kjent med og reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, i henhold til læreplanens mål, sier Kristensen.
Thor Kristensen, leder for grunnskoleavdelingen i Aschehoug:
«Forfatterteamene bak Solaris og Arena består av forfattere som alle har bidratt med sitt inn i alle kapitlene i boka. Samtidig har forlagets redaksjon sikret kapitlenes faglige kvalitet og integritet ved å benytte konsulenter fra respektive fagmiljøer.»
– Kåre Skuland påpeker at alle de tre personene som er brukt som eksempler i Arena 5 på en cis-person, en ikke-binær og en transperson, har tilknytning til foreningen FRI. En av forfatterne av boken var dessuten nestleder i denne organisasjonen fra 2006 til 2008, mens den het LLH. Hvorfor har dere valgt å i så stor grad la personer med tilknytning til én bestemt interesseorganisasjon få forme det som formidles om temaet kjønn og kjønnsidentitet?
– Aschehoug velger selvsagt ikke forfattere ut fra seksuell legning eller politisk ståsted. I den grad at forfatteres bakgrunn er relevant, ser vi mangfold snarere som en styrke enn som en ulempe. En forfattergruppe som kan representere ulike ståsteder og synsvinkler gjør oss bedre i stand til å speile mangfoldet i det norske samfunnet, svarer Kristensen og legger til:
– Forfatterteamene bak Solaris og Arena består av forfattere som alle har bidratt med sitt inn i alle kapitlene i boka. Samtidig har forlagets redaksjon sikret kapitlenes faglige kvalitet og integritet ved å benytte konsulenter fra respektive fagmiljøer.
.
