Da er det klart at regjeringen fremmer forslag om å inkludere kjønnsidentitet og seksuell orientering i straffelovens §185.
Fra proposisjonen kan vi lese:
Retten til ytringsfrihet har som hovedformål å
beskytte det frie ordskiftet. I rettspraksis er det
trukket et skille mellom kritiske ytringer om et
emne og ytringer som angriper en eller flere personer. Det skal mindre til for at personangrep som
er fremsatt i ren sjikanehensikt, rammes av
straffeloven § 185 enn for eksempel politiske
ytringer som er avgitt som ledd i en politisk
debatt. I flere dommer nevnes utsagn som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser» og utsagn som «innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd» som eksempler på hatefulle ytringer som rammes av straffeloven § 185. Det vises i denne sammenheng til
avgjørelsene som er inntatt i Rt. 1981 s. 1305, Rt.
1997 s. 1821, Rt. 2012 s. 536, HR-2018-674, HR2020-184 og 2020-185.
For en nærmere omtale av straffeloven § 185
vises det til Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 10.7
side 247–251 med videre henvisninger.
Erfaringen fra andre land vitner om at denne grensen ikke alltid er så lett å trekke, og at resultatet blir en klar begrensning i ytringsfriheten.
