Flere nye satsingsområder er tatt Inn i regjeringens handlingsplan for lhbtqi-feltet de kommende fem årene. Handlingsplanen ble lansert i regjeringens representasjonslokaler torsdag med fire statsråder til stede: Statsminister Erna Solberg (H), kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V), helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).
– Det som er viktig, er at man nå i mye større grad løfter fram ikke minst transpersonenes situasjon. Der har vi store utfordringer, sier Høie til Dagen.
Statsråden viser til levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» som ble lansert i forrige uke. Den er utført av Universitetet i Bergen på vegne av Bufdir.
En av tre som identifiserer seg som trans, opplyser at de har opplevd seksuelle overgrep, ifølge undersøkelsen.
Annenhver oppgir å ha opplevd diskriminering, og en stor andel at de har psykiske helseutfordringer.
– Helsetilbudet til denne gruppen er ikke godt nok. Retningslinjene er på plass, men jobben med å få dem implementert, står igjen, sier Høie.
I vestlige land, også Norge, har man det siste knappe tiåret sett en sterk økning i antallet unge jenter som vil skifte kjønn til gutt.
I Storbritannia avgjorde en domstol i desember at Keira Bell, som nå er 23 år gammel, ikke burde fått den kjønnskorrigerende behandlingen hun ba om som 16-åring.
I mai ble det kjent at Karolinska sjukhuset i Stockholm stopper hormonbehandling av mindreårige pasienter som opplever kjønnsdysfori. Det vil si sterkt ubehag knyttet til sitt biologiske kjønn.
Identitetspolitikk
I fjor vinter publiserte Dagen en serie artikler med utgangspunkt i to fortvilte mødre. De mente norsk helsevesen tilba døtrene behandling som de ikke skjønte rekkevidden av.
Bent Høie sa den gang til Dagen at det alltid vil være risiko knyttet til behandling og at det er viktig å gjøre gode vurderinger. Samtidig avviste han at det er overbehandling som er problemet.
– Hovedproblemet er at det er for mange som ikke får hjelp, sa helseministeren.
– Tenker du noe annerledes om dette nå?
– Nei, jeg mener de retningslinjene som Helsedirektoratet har gitt, er veldig riktige. Med disse har vi mulighet til å gi god helsehjelp, men på et riktig nivå, sier Høie.
– Hovedutfordringen i Norge og internasjonalt for denne gruppen er mangel på tilbud, men også at de på mange måter er blitt offer for en identitetspolitikk som de egentlig ikke er en del av, men der deres situasjon brukes i en politisk kamp som er veldig trist å se på.
– En vanlig innvending er at den debatten kan ha en del utilstiktede virkninger, med at flere unge spør seg hvilket kjønn de egentlig har og at det kan være forvirrende. Hva svarer du til det?
– Jeg synes det er helt merkelig. Jeg har så mange venner og kjente som er hen- og transpersoner. Jeg skjønner deres kamp for i det hele tatt å ha den identiteten som de har.
Høie avviser at det dreier seg om forvirring eller om å bli forledet til å være noe annet enn de er.
– Det er det motsatte som er problemet. Problemet er at mennesker med en annen kjønnsidentitet i dag møter fordommer og trakassering og på mange måter systematiske diskriminering, dessverre også i det skeive miljøet.
Tredje kjønn
Under presentasjonen av handlingsplanen tok leder i Foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang, til orde for å få innført en tredje kjønnskategori.
– Høyre har hatt dette temaet oppe til diskusjon. Vårt landsmøte har konkludert med at vi ikke går inn for dette. Det er noe jeg respekterer, sier Høie.
Inge Alexander Gjestvang synes det er positivt at regjeringen har konkrete planer, men ønsker seg likevel mer konkrete tiltak og større økonomiske bevilgninger til skeive organisasjoner.
– Det er vi som er ute og jobber for regjeringen nærmest for å bøte på de store levekårsutfordringene som mange i vår målgruppe har. Da trenger vi støtte mer enn bare flagging under Pride, sier Fri-lederen til Dagen.
Selv om han setter pris på at regjeringen går inn for å forby såkalt konverteringsterapi for seksuelle minoriteter, sier Gjestvang at hans begeistring er dempet så lenge forslaget ikke foreligger.
– I en del trossamfunn er det bekymring knyttet til at trosfriheten blir utfordret, særlig med konverteringsterapi. Forstår du dette?
– Det problematiske med å tilby bønn, sjelesorg eller veiledning til noen som har utfordringer knyttet til sitt kjønn eller sin seksualitet, er at det virker som om det er ett ønsket utfall av disse prosessene, at det er én vei som er riktig å gå, sier Gjestvang.
Selv om han forstår behovet for å motta støtte og veiledning for livet sitt, synes han en slik tilnærming er problematisk.
– Det sier noe om en manglende forståelse av likestilling, sier han.
