– Vi er helt åpne på at dette forslaget ligger i ytterkantene av hva som er juridisk mulig.
Det sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Aftenposten i sommer, etter å ha sendt ut et revidert lovforslag om å totalforby såkalt konverteringsterapi. Revideringen består i at regjeringen har tatt utgangspunkt i et forslag som ble fremsatt allerede av den forrige regjeringen, og strammet det til. Den sentrale ordlyden i forslaget er:
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade. Uvitenhet om en handling er klart egnet til å påføre psykisk skade fritar ikke for straff dersom tiltalte grovt kan bebreides for sin uvitenhet.
Der en handling som nevnt i første ledd utføres overfor en person under 18 år, skal handlingen alltid anses å være klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade. Uvitenhet om et barns riktige alder fører ikke til straffrihet hvis gjerningspersonen på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.»
Hever straffen
Rett 24 skriver at mens regjeringen Solberg kun foreslo å forby konverteringsterapi overfor mindreårige, vil den nåværende regjeringen forby dette overfor alle, uansett alder og samtykkekompetanse. I tillegg er strafferammen hevet fra ett år til tre års fengsel, og til seks år dersom handlingen har medført betydelig skade.
Da Lovavdelingen kommenterte regjeringen Solbergs forslag, ble det konkludert med at et slikt straffebud, når det gjaldt samtykkende voksne, trolig ville være et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv og religionsfrihet. Når departementet nå likevel fremmer forslaget, forklarer departementet det med at det forrige forslaget ikke inneholdt vilkåret om at handlingen må være «klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Lovavdelingen er ikke blitt bedte om å lage en særskilt vurdering om det endrede forslaget.
I høringsuttalelsen Riksadvokaten leverte sist uke, fremkommer det at påtalemyndigheten ikke er overbevist. Riksadvokaten skriver:
«Kultur- og likestillingsdepartementet har ikke innhentet en særskilt vurdering fra Lovavdelingen for det aktuelle, mer inngripende forslaget. Departementet mener sitt forslag ikke er i strid med menneskerettighetene, og et rettmessig inngrep. De bygger særlig på at inneværende forslag ikke ble vurdert av Lovavdelingen (herunder at Lovavdelingen ikke vurderte det nå foreslåtte «egnet til»-vilkåret), og at kunnskapsgrunnlaget om hvor skadelig konverteringsterapi nå er økt.
Riksadvokaten mener det kan reises berettigede spørsmål om det er rettmessig å innføre et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor samtykkende voksne. Etter vår vurdering er premisset om at klart egnet-vilkåret er en viktig og funksjonell avgrensning, som stiller de menneskerettslige vurderingene i et annet lys enn ved det forrige lovforslaget Lovavdelingen vurderte, et skjørt premiss. Som departementet selv understreker, og som bemerket over, vil vilkåret «fort … være overskredet». Og dette premisset påvirker på ingen måte hvordan inngrepet rammer den samtykkende.
Riksadvokaten er dessuten av den oppfatning at det kan være grunn til å utvise varsomhet med, og tidvis vike tilbake fra, å gripe til straffesanksjonerte forbud i ytterkanten av statens skjønnsmargin på menneskerettighetenes område – spesielt hvor skjønnsmarginens grense er usikker.»
Også Advokatforeningen er skeptisk
Høringsrunden ble egentlig avsluttet allerede 10. oktober, men Riksadvokaten leverte sin uttalelse etter forlenget frist. Tidligere har både Advokatforeningen og Norges institusjon for menneskerettigheter kommet med lignende innvendinger. Advokatforeningen skrev i sin høringsuttalelse:
«Det er Advokatforeningens oppfatning at konverteringsterapi som søkes av en myndig person ikke bør kriminaliseres, og at en eventuell kriminalisering vil støte an mot våre menneskerettslige forpliktelser. Dertil er det Advokatforeningens oppfatning at straffebudet er basert på vage og skjønnsmessige kriterier i en slik grad at det fremstår som vanskelig og usikkert å fastlegge dets innhold og rekkevidde.»
NIM antar, i likhet med de andre høringsinstansene, at det er adgang til å fastsette et absolutt forbud mot å utføre konverteringsterapi overfor personer under 18, men mener det «neppe er betryggende ut fra menneskerettighetene å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år der de har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade».
Hele høringen finner du her.
