Uenighet om likekjønnet samliv finnes også i Frikirken. Det kom tydelig frem under Frikirkens synodemøte 4.-5. juni.
Nå vil synodeformann, Jarle Skullerud, ha samtaleregler når stridstemaet skal diskuteres. Det skriver avisen Dagen.
«Jeg vil oppfordre oss alle til å tenke oss om før vi fortsetter en offentlig debatt», skrev han på nettsiden til Frikirkens organ, Budbæreren, denne uken.
Dagen skriver at bakgrunnen for uttalelsen var en intens samlivsdebatt som oppstod i forbindelse med valg til synodestyret på det digitale synodemøtet.
«Synodestyre» tilsvarer det andre organisasjoner gjerne kaller «landsstyre» eller «hovedstyre».
«Slo knyttneven i bordet»
Dagen skriver at Heidi Garvik, eldste i Sandnes Frikirke og delegat i Synoden, var en av dem som engasjerte seg i debatten. Hun ønsker at Frikirken skal åpne for likekjønnet ekteskap.
På synodemøtet kom det benkeforslag på Garvik som medlem i synodestyret. Hun ble ikke valgt og tapte også varaplass-avstemningene.
Til Dagen beskriver hun selv sin rolle under debatten slik:
«For uinnvidde framstår det som om Frikirken har hatt synodemøte med debatt om samliv. I virkeligheten avholdt vi valg, og det var under valgene jeg tok ordet, slo knyttneven i bordet og brukte sterke ord om kameraderi, tukt og fariseere.»
Etter valget sa Garvik at det viktigste ikke var hvorvidt hun ble valgt inn i synodestyret, men hvordan man ville legge til rette for samtalen om samlivsetikk i Frikirken.
Debatten har fortsatt i spaltene i de kristne avisene og på Budbærerens nett- og facebookside i etterkant av synodemøtet.
I tillegg til å ta debatten internt, foreslår synodeformann Jarle Skullerud følgende samtaleregler i innlegget sitt på budbareren.no:
* Vi tenker på hvilket språk vi bruker, og hvordan dette kan oppfattes.
* Vi svarer ikke umiddelbart på et innlegg, men tenker oss om før vi skriver.
* Vi tar det andre skriver i beste mening.
* Vi diskuterer sak, ikke personer.
På tavler og flippover
Skullerud sier til Dagen at samtalereglene ikke er publisert noe sted, men at de har blitt brukt internt i Frikirken ved flere anledninger de siste årene.
– Vi har blitt enige om disse reglene i fellesskap. De har stått på tavler og flippover i forbindelse med at vi har tatt opp temaer på arbeidermøter og i ulike samtalefora, sier han.
På spørsmål fra Dagen om han har fått reaksjoner på samtalereglene i etterkant av debattinnlegget, svarer han:
Jeg har bare fått positive reaksjoner på dem.
Dagen spør om han har fått reaksjoner på at han ikke ønsker at debatten skal foregå i avisspaltene, til det svarer han:
– Ja, det er litt ulike meninger om det. Noen opplever at det blir å legge lokk på diskusjonen, og jeg kan forstå og respektere at en tenker sånn. Andre støtter meg og tenker at det er fornuftig at debatten tas mer internt og gjerne på våre nettsider, men i alle fall ikke i form av intervjuer i avisene. Her er det ulike meninger og det er kanskje bare bra, sier han.
Skullerud sier videre at de hadde jo en plan om at dette skulle drøftes på resten av synodemøtet som de begynte på i juni. Siden de ikke kunne møtes fysisk, venter de med det til de kan treffes igjen, og sier at det skal skje senest innen utgangen av juni neste år.
– Er ikke blitt irettesatt
Til Dagen sier Heidi Garvik at hun angrer verken på det hun sa på det digitale synodemøtet i juni eller på det hun skrev i innlegget.
– Ikke i det hele tatt. Jeg føler heller ikke at jeg er blitt irettesatt av Jarle Skullerud i hans innlegg. Jeg opplever at det er et vanskelig tema og at vi er nødt til å snakke om det. Saken kom ikke ut av det blå. Den skal opp i samme synode om ett år og det er helt nødvendig å ta debatten før vi møtes igjen. Dermed tenker jeg at det er bra at jeg har sparket den i gang.
Garvik påpeker at Budbæreren er et offentlig organ.
– Jeg går ut fra at det ikke er for at Jarle Skullerud vil ta debatten i et lukket rom at den skal tas i Budbæreren, men for at den skal skje på en plass der vi er sammen. Når debatten skjer i Vårt Land eller Dagen får vi flere emosjonelle innspill utenfra, mens vi trenger å høre hverandre og få respons fra de det angår, og fra de som faktisk skal ta avgjørelsen om et år. Det er mer konstruktivt for å få fremdrift.
Ståle Gilberg, som har vært medlem og leder i ungdomsarbeid i Frikirken nesten hele livet, slår et slag for åpenhet i en kommentar under Skulleruds innlegg på budbareren.no.
Slik samlivsdebatten har foregått hittil i Frikirken, opplever han den ikke som åpen.
Gilberg anklager likevel ikke ledelsen for å legge opp til det med vilje.
«Jeg tror intensjonen er god. For eksempel samtaler man jo bedre når ingen står og ser på», skriver han.
Gilberg forteller til Dagen at han har vært med på to arrangementer i Frikirkens regi der samlivsetikk har vært tema og der man i begge tilfeller ble pålagt taushetsplikt.
Han opplevde at det fungerte bra på den måten at en fikk diskutere fritt og dele uferdige tanker, men han skriver: «Problemet er at medlemmer i kirka vår vet utrolig lite om hva som skjer og hvordan det tenkes av våre ledere.»
Har ikke fått svar
Han påpeker at kun drøyt 150 av de rundt 20 000 medlemmene i Frikirken utgjør Synoden, og skriver at når «alt er lukket» vil ikke medlemmene vite nok til å ha en mening om hvem de vil sende som representanter til Synoden.
Gilberg spør på Budsbærerens nettside: Må man sitte i Synoden for å diskutere? Kan man falle ut av Synoden dersom man har andre synspunkter enn majoriteten har? Kan man opplyse menigheten om hva som er blitt sagt?
Gilberg sier til Dagen at han ikke har fått svar på kommentaren. Han planlegger heller ikke å gjøre så mye mer med saken.
– Jeg er aktiv og tydelig på hva jeg mener. Jeg er ikke pastor, men sitter i menighetsråd og kan ikke gjøre mer enn å være debattant.
Dagen spør om problemet rundt åpenhet er knyttet til struktur. Til det svarer Gilberg:
– Nei, strukturen er ikke så ille. Problemet er at vi blir bedt om at diskusjonen skal være intern, så når jeg kommer til min menighet, kan jeg ikke si så mye om det som er blitt diskutert.
I følge Dagen synes Gilberg det virker rart at en så stor debatt skal foregå på steder der det er så få folk.
– Det er mange eldste i menigheter som ikke nødvendigvis er med i Synoden. Vi var heller ikke klar over at det ville bli så avgjørende om representanten som vi sendte til Synodemøtet ble valgt eller ikke.
Gilberg, som selv håper han at Frikirken åpner for likekjønnet vigsel, presiserer at han ikke ønsker å kritisere ledelsen.
– Fra min side er det mer et vink om at det ikke er så farlig med åpenhet. Da kommer flere på banen og lederskapet vil ha bedre forutsetning for å ta avgjørelser. Dette er noe hele Frikirken må diskutere, uavhengig av ståsted, sier han.
Dagen skriver at det ikke lyktes å få kommentar fra Jarle Skullerud på Gilbergs anliggende.
