I kommende uke behandler Stortinget et forslag fra SV om å «sikre alternative behandlingstilbud for transpersoner». Tiltakene som foreslås er blant annet at monopolet til Rikshospitalet skal oppheves for at flere institusjoner i landet skal kunne tilby hormonbehandling og brystkirurgi, at man skal vurdere et nordisk samarbeid om kirurgi på kjønnsorganer, og at ventetiden på «kjønnsbekreftende behandling» skal reduseres.
Til avisa Norge IDag sier Kjersti Toppe at kirurgi og hormonbehandling av personer som opplever kjønnsinkongruens, er svært inngripende og til dels irreversible behandlinger som er forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner og bivirkninger,
Bakgrunnen for forslaget er at det siden 2011 har vært en voldsom økning i antall personer som opplever kjønnsdysfori. I 2012 ble det henvist 33 personer til Nasjonal behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet. I 2018 ble det henvist 206 personer til denne tjenesten. Av de som ble henvist i 2018, ble 154 født som jenter. Av disse igjen var mer enn halvparten i alderen 15–17 år. Mange velger å henvende seg til blant annet fastleger og sexologer for å påbegynne behandling med pubertetsblokkerende hormoner, for senere å oppsøke den nasjonale behandlingstjenesten.
Forslaget fra SV viser imidlertid hvor liten oversikt de ulike aktørene har på det som skjer. Helsedirektoratet har nemlig ute på høring et utkast til Nasjonal faglig retningslinje for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens, og det er grunnen til at helsekomiteen den 11. februar avviste forslaget fra SV. Det var Høyre, FrP og KrF som dannet flertall for dette.
De tre partiene viste til brev fra helseminister Bent Høie (H) der han kommenterer SV-forslaget. I brevet erklærer han at han deler SV-forslagets formål.
«̧Jeg er enig med forslagstillerne i at det er viktig å få etablert et behandlingstilbud også andre steder enn ved NBTS, både av hensyn til pasientene og for å sikre at ressursene ved NBTS går til de som trenger den mest avanserte behandlingen»
«Arbeidet som nå pågår i Helsedirektoratet og i regionale helseforetak, initiert av departementet, har samme formål som det representantene foreslår: å etablere et differensiert tjenestetilbud som dekker hele spekteret av individuelle behandlingsbehov knyttet til kjønnsinkongruens.»
Alt tyder derfor på at SV får gjennom sitt forslag, innholdet i høringsnotatet fra Helsedirektoratet bekrefter det.
