Skal Bibelens samlivsetikk erstattes av FRI sitt program?

På Kirkens hjemmeside skriver leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, at det nå skal bli enklere for mennesker med LHBT-identitet å være og arbeide i Den norske kirke. Som kjent skal det nå være to likestilte, og motstridende, syn på seksualitet, samliv og ekteskap i Dnk.

Når Kirkeråd og Bispemøte utarbeider et dokument om seksuelle minoriteter i kirken, forventer vi at det tas hensyn til ulike kategorier mennesker innenfor gruppen som benevnes som LHBT. Men vi ser en ubalanse i dette. Vi ser ingen uttalte ønsker om kompetanse angående den gruppen av LHBT-personer i kirken som ønsker å leve seksuelt avholdende, i sin overbevisning ut fra Bibelens ord om homofilt samliv.

Vi ser heller ingen uttalte behov for kompetanse hos de LHBTere som har fått innsikt i sammenhengen mellom årsaker og virkning mht seksuell identitet i eget liv. Slik kompetanse blir i stadig større grad etterspurt, og den finnes utenfor Dnk. Bør den ikke også finnes i Dnk? Vil også «politisk ukorrekte» LHBTere nå få det enklere i Dnk?

Ikke overraskende viser rapporten flere ganger til Foreningen FRI og deres pedagogiske fagavdeling som kalles Rosa Kompetanse. Her hentes inspirasjon og faglig rettledning i kompetansen som skal utarbeides i Dnk. Dette er en svært politisk korrekt ideologisk meningsbærer. FRIs strategiske virksomhet i skole og barnehage i hele landet blir faktisk finansiert av staten. Målet er å fremme aksept for et stort mangfold innen kjønn, seksualitet og samliv.

FRI som står bak de fleste Pride-parader, arbeider bevisst for grenseløs seksuell utfoldelse hos alle over 16 år, der eneste premiss er frivillighet. I sitt program oppløser FRI betydningen av ekteskapet og åpner for samliv med flere enn to personer.

I første runde kjempes det fra liberalt kirkelig hold for likekjønnet ekteskap. I neste runde innhentes kompetanse fra Foreningen FRI som fronter fri sex uavhengig av ekteskap, troskap og forpliktelse.

Bibelen blir forsøkt brukt for å legitimere likekjønnet ekteskap i første runde. Men er Bibelen aktuell som kilde overfor gruppen LHBT i denne sammenheng, mon tro? Gjelder Bibelen som rettesnor bare for heterofile? Eller gjelder FRIs oppfordring til grenseløs seksualitet også for heterofile, slik at vi nå i andre omgang egentlig kan glemme ekteskap og Guds ord om seksualitet og samliv? Når LHBT-livsstil skal «normaliseres» innenfor kirken, bør vel samme seksualnormer gjelde for alle?

Foreningen FRI er på ingen måte enig i kristen seksualetikk. Tvert imot. I foreningens prinsipprogram finner vi følgende utsagn: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt.» Er Kirkerådet og biskopene blinde for det dramatiske og destruktive i FRIs grenseløse visjon for seksuell atferd? Eller skjønner de alvoret?

Vi tror at normer og grenser er en god ting, og vi tror Guds bud er gitt til oss mennesker som en fantastisk gave og som veien til det gode liv, med nåden som følgesvenn. Mer enn noen gang er normer og grenser viktig også i forhold til seksualitet, ikke minst for å bygge psykisk helse og f.eks. bremse det økende problemet med kjønnssykdommer blant unge. Man avvikler ikke trafikkreglene selv om noen bryter fartsgrensene.

Skal Guds ord, Guds bud og normer for seksualitet avvikles fordi noen ikke vil eller kan følge dem? Skal Bibelens samlivsetikk erstattes av FRI sitt program? Kirkerådslederen har i sammenheng med Kirkemøtet blitt utfordret til å si hvilke punkter i FRI sin ideologi hun tar avstand fra.

Hittil har det ikke kommet noe svar. Nå stiller vi spørsmålet på nytt både til biskopkollegiet og til Kristin G. Raaum. Denne gangen formuleres det slik: Kan omfavnelsen av FRI sin ideologi om grenseløs seksualitet bidra til normoppløsning i Dnk?