På Vårt Lands Verdidebat stiller organisasjonen Skeivt kristent nettverk følgende spørsmål til Venstre:
Skeivt kristent nettverk er en interesseorganisasjon for skeive og støttespillere med forskjellig menighetsbakgrunn, og vi har flere medlemmer som har blitt utsatt for konverteringsterapi. Vi har sett hvor uverdig og skadelig denne praksisen er.
Nå er regjeringens lovforslag på plass. Men vi har fortsatt spørsmål. Loven inneholder et totalforbud mot konverteringsterapi rettet mot barn. Hvorfor gjelder ikke totalforbudet også for voksne?
Vil loven føre til handling og endring når vi vet at konverteringsterapi skjer på mange ulike måter og ofte går under radaren til norske myndigheter?
Hvordan vil dere sørge for at skeive ikke blir presset til slik terapi, og hvordan skal de som utfører dette bli straffeforfulgt?
Venstres Guri Melby svarer slik:
Skeivt kristent nettverk kommer med en viktig og betimelig utfordring til Venstre og regjeringen. Jeg er særlig glad for at de rettet spørsmålet til oss, siden det alltid har vært viktig for Venstre å stå i front for retten til å være seg selv. Det er en grunnsetning for et liberalt parti.
Da regjeringen for noen uker siden la fram et lovforslag mot såkalt «konverteringsterapi», var dette en historisk milepæl. Norge ligger nå an til å bli det tredje landet i Europa med nasjonal lovgivning på feltet. Selv om det allerede er forbudt å tilby «terapien» innenfor helse- og omsorgstjenestene, og vi allerede har mange andre lover som praksisen vil være rammet av, får vi nå lovgivning som rammer alle former for konverteringsterapi, også den som foregår i religiøs sammenheng.
Vi foreslår et totalforbud mot konverteringsterapi mot barn, og et forbud mot å utføre konverteringsterapi der det ikke foreligger et reelt samtykke for voksne. Det er på linje med det andre land har gjort. Vi foreslår også et forbud mot å forlede eller på andre måter presse noen til å gjennomgå konverteringsterapi.
Grunnen til at vi ikke foreslår et totalforbud for alle, er at Justisdepartementets lovavdeling mener dette trolig vil stride med Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser. I høringsrunden er vi åpne på om vi har gjort grensedragningene riktig, og jeg ser frem til å høre innspillene fra andre menneskerettighetseksperter og andre organisasjoner om vi har truffet riktig, deriblant Skeivt kristent nettverk. Målet er vi enig om, nemlig å komme denne skrekkelige praksisen til livs. Venstre og jeg er av den klare oppfatning at konverteringsterapi er skadelig, og vi ønsker derfor et sterkest mulig forbud.
Noen har hevdet at dette innebærer at konverteringsterapi for første gang blir lovlig regulert for voksne. Det er feil. Det er ingenting i forslaget som innebærer en lovliggjøring i forhold til dagens situasjon. Tvert imot går vi lengre eller like langt som Tyskland og Malta, som er de to eneste landene i Europa som har nasjonal lovgivning på feltet.
Konverteringsterapi foregår
For vi vet at konverteringsterapi foregår i Norge, også mot barn, selv om omfanget fortsatt er noe ukjent. Skeivt kristent nettverk er blant dem som har bidratt inn i en viktig, foreløpig kartlegging, som slår klart fast at det foregår, gjerne i religiøse sammenhenger.
Så, vil loven føre til endring? Ja. Uten tvil. Det vil være særlig viktig for dem som rammes av denne grufulle praksisen.
Samtidig har lovforslaget mot konverteringsterapi en preventiv og normdannende effekt. Det skal ikke lenger være tvil om hva samfunnet og staten mener om praksisen, og forbudet er i seg selv et tydelig ja til et friere, åpnere samfunn, og nei til ideen om at noen i det hele tatt kan «behandles» bort fra sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet.
Når vi har et slikt forbud, begynner politiarbeidet for alvor. Det gjør det enklere å sette i gang etterforskninger og forfølge med lovens lange arm. Vi er tydelig på at å bryte loven vil medføre bøter eller fengsel.
Innsatsen stopper ikke ved et lovforbud
Samtidig kreves det en større innsats på området, for lov og forbud er ikke alt. I regjeringens nye handlingsplan mot diskriminering på LHBTQI-feltet, er innsats mot konverteringsterapi for første gang definert som et eget område. Vi har derfor forpliktet oss til å jobbe mot det.
Vi trenger likevel å vite mer om utbredelsen av praksisen i Norge for å komme med enda mer spissede, gode tiltak. Slik kunnskap vil også hjelpe politiet i deres arbeid også, og nettopp sikre at tilfeller ikke går under radaren. Derfor har vi varslet at vi vil bevilge penger til å få forskningsbasert kunnskap om konverteringsterapi i Norge.
Konverteringsterapi kan også være en form for negativ sosial kontroll, og Venstre har programvedtatt at vi vil styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe dette. Som kunnskapsminister har jeg også utformet en handlingsplan på feltet, der vi har varslet om at vi skal øke kompetansen i tros- og livssynssamfunn om negativ sosial kontroll. Vi vil også styrke kompetansen og ressursene i hjelpetjenesten, og oppdatere veilederen til ny trossamfunnslov med informasjon om negativ sosial kontroll. Konverteringsterapi skal være en del av det.
Dette skal vi som politikere gjøre. Men vi trenger flere med på laget. Organisasjoner som Skeivt kristent nettverk er uvurderlige i den totale innsatsen. Uten dere er det ikke sikkert konverteringsterapi ville vært løftet så høyt på agendaen til å begynne med. Dere tilbyr også en trygg havn for dem som er presset til eller utsatt for konverteringsterapi.
Gjennom engasjementet til organisasjon deres er jeg sikker på at enda flere tør stå opp for sin rett til å være seg selv. Dere fortjener en stor takk. Derfor er det viktig for Venstre å sikre god, økonomisk støtte til skeive organisasjoner. Flere, nye millioner har allerede blitt bevilget i år. Venstre går også til valg på full momskompensasjon, som vil komme alle frivillige organisasjoner til gode.
Jeg ser frem til å høre deres innspill både på lovforslaget mot konverteringsterapi, og den totale innsatsen. Sammen skal vi sette en stopper for konverteringsterapi. Venstre er deres allierte i den kampen.
