Isak Løberg Jacobsen er tidligere masterstudent ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Han har intervjuet transmenn og ikke-binære personer med transmaskulin identitet om graviditet, og er optimistisk når det gjelder framtida for gravide menn. Det skriver Document.no.
Document.no skriver videre:
I sin masteroppgave «You are either a man or a woman – you can’t do both» utførte Løberg Jacobsen en kritisk analyse av transmaskuline forhandlinger om graviditet, kjønn og cisnormativitet.
«Transmaskuline er transpersoner med en maskulin kjønnsidentitet. Det kan være alt fra binære transmenn til ikke-binære med en maskulin kjønnsidentitet».
Hvilke forhandlinger om kropp og graviditet gjør transmaskuline når de prater om temaet? Dette er sentrale spørsmål i masteroppgaven, hvor Løberg Jacobsen pratet med ni unge transmaskuline om deres forhold til graviditet:
Flere av informantene jeg pratet med bekreftet tanken om at graviditet er sterkt knyttet til noe feminint og kvinnelig. For noen var også graviditet så tett knyttet til kvinnelighet at det var ukomfortabelt å tenke på, og noe som ble uforenlig med egen identitet. Ubehag med kroppslige endringer som skjer under en graviditet ble også trukket frem her: Balder, en av informantene som hadde gjennomført dobbel mastektomi, eller brystfjerning, nevnte frykten for at bryster skulle returnere ved en graviditet. Lignende frykt om potensiell ‘re-feminisering’ av kroppen opplevdes for flere av informantene som et ‘skritt tilbake’ i maskuliniseringsprosessen flere hadde oppnådd gjennom kjønnsbekreftende behandling. En annen informant, Herman, nevner at denne frykten også kommer fra et ønske om å kunne ‘passere’ som en ‘vanlig mann’. Å passere er et sentralt begrep blant transfolk, og handler om å bli oppfattet som kjønnet du identifiserer deg med i sosiale interaksjoner med andre. En graviditet ble fremstilt som uforenlig med å passere som mann.
Løberg Jacobsen nevner at den rådende oppfatningen om at «bare kvinner føder barn» påvirker det reproduktive mulighetsrommet til transmaskuline i Norge.
Gravide menn forblir en samfunnsposisjon det er utfordrende å ta opp, både av personlige og politiske grunner.
Etter masterarbeidet satt Isak Løberg Jacobsen igjen med viktige innsikter og spørsmål:
Hva er det som gjør at deler av samfunnet, og noen transmaskuline, finner graviditet ubehagelig og uforenlig med å være mann? Hva er viktige for transmaskuline når man gjør reproduktive valg? Dette skal jeg undersøke videre i mitt doktorgradsprosjekt ‘Un(re)productive bodies? Transmasculinity and reproductive choices in Norway’ som skal være ferdig i 2027.
Biologer som professor Glenn-Peter Sætre fra Universitetet i Oslo hevder derimot at mennesker ikke kan frigjøre oss fra vår biologi. Sætre mener at det finnes kun to kjønn, og vi kan ikke selv velge kjønn.
