Det er ikkje berre tenkte tilfelle dette handlar om, men reelle personar som får nei i dag, fortel stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) til Vårt Land.
Han snakkar om retten til eggdonasjon for transmenn og ikkje-binære. Han har engasjert seg sterkt i saka og har fått helseministeren til utarbeide eit forslag til endring av bioteknologiloven.
Wilkinson er utgåande SV-representant, og får ikkje følgt lovarbeidet vidare i det nye Stortinget.
I Fri, foreininga for kjønns- og seksualitetsmangfald, er leiar Inge Alexander Gjestvang glad for innsatsen til SV og Wilkinson.
– Me vonar at alle typar kjønn kan bli foreldre, seier han til Vårt Land.
Han peikar på at dei to gruppene som loven i dag stenger for, har éin type kjønnsceller, men eit anna kjønnsuttrykk.
Med transmann og ikkje-binær meinest:
• Ein ikkje-binær person er ein som ikkje reknar seg som korkje mann eller kvinne.
• Ein transmann er ein person som er fødd som kvinne, men som har mannleg kjønnsidentitet. Personen kan ha gått gjennom ei kjønnsstadfestande behandling.
Stortingsfleirtalet, Ap, SV og Frp, mjuka opp bioteknologiloven i fjor. Eggdonasjon til par blei lovleg i Norge frå 1. januar i år.
Men loven har framleis avgrensingar:
Partnardonasjon av egg gjeld berre likekjønna par som består av to kvinner som blei fødde som kvinner.
Egg som trans-menn eller ikkje-binære kan ha fryst ned, kan ikkje bli brukte fordi dei er trans eller ikkje-binære.
«Er statsråden enig at det strider mot likestillings- og diskrimineringsloven?», spør Wilkinson i eit skriftleg spørsmål til helseminister Bent Høie (H).
Regjeringa blei overkjørt av Frp, Ap og SV i bioteknologistriden. Høie skriv i svaret at «likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av blant annet kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».
Men Høgre-statsråden let det bli opp til Stortinget å avgjere om dagens lov er diskriminerande:
«Dersom Stortinget mener den nye bestemmelsen bør gjelde uavhengig av juridisk kjønn for å unngå brudd med likestillings- og diskrimineringsloven, bør bestemmelsen endres».
Han skriv vidare at Helsedepartementet kan «gi lovteknisk bistand».
Ei juridisk kvinne
I svarbrevet utdjupar Høie dagens praksis:
Retten til eggdonasjon for likekjønna kvinnelege par gjeld berre par «der begge er født som kvinner med livmor og minst den ene har medisinsk mulighet til å bære frem barnet».
Transmenn har ikkje rett til å donere egg til partnaren, fordi det ikkje er tale om eit likekjønna kvinneleg par.
Ikkje-binære har rett til partnardonasjon dersom begge i paret har juridisk kjønn som kvinne.
Par der ein eller begge er ikkje-binære og begge er registrerte som kvinner, vil ha rett til partnardonasjon.
SVs Wilkinson takkar for tilbodet om lovteknisk hjelp frå Høies departement, og ber i eit nytt skriftleg spørsmål om slik hjelp:
«Jeg ber om lovmessig bistand for at partnerdonasjon skal gjelde uavhengig av juridisk kjønn.»
Bent Høie og Helsedepartementets lovkunnige juristar legg så fram dette forslaget til lovendring:
«Ved assistert befruktning til personer som har endret juridisk kjønn (…) skal personens fødselskjønn legges til grunn (…) dersom personen ønsker det.»
I det andre svarbrevet til Wilkinson skriv helseminister Høie:
«Ved en eventuell endring for partnerdonasjon, bør det derfor vurderes å gjøre anvendelsen av alle bestemmelsene i bioteknologilovens regler om assistert befruktning uavhengig av juridisk kjønn.»
Nicholas Wilkinson legg lovarbeidet i hendene til partiets nye stortingsgruppe. Helseminister Bent Høie på si side er ferdig som statsråd, han skal bli statsforvaltar i Rogland.
Inge Alexander Gjestvang i Fri vonar SV tek saka med seg inn i forhandlingane om ny regjering.
