Statsforvalteren i Oslo og Viken vil finne ut om den kommunale Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) driver forsvarlig.
Tilsynssaken mot dem ble åpnet i april, og baserer seg blant annet på et varsel fra Rikshospitalet og en klage fra foreldrene til en 16-åring.
Barnet ble født biologisk gutt, men har nå endret navn og juridisk kjønn til kvinne i Folkeregisteret. Det er mulig for 16-åringer å gjøre det helt på egen hånd.
For rundt et år siden, som 15-åring, fikk hun resept på kjønnsbekreftende hormoner av HKS. Ifølge den nasjonale retningslinjen skal slik behandling tidligst gis når barnet er 16 år.
– Det var bare å begynne på medisiner selv – eller lyve og si du har gjort det – så fikk du medisiner hos HKS, sier hun til NRK.
16-åringen snakker om opplevelsen for ett år siden, og understreker at helsestasjonen kan ha endret praksis. Men hun er kritisk til hvor enkelt det var for henne å få medisiner.
Like kritisk er hun til Rikshospitalet og måten hun ble behandlet der.
Ventetid
Det første møtet med HKS var som 13-åring. En omsorgsperson var med. Helsestasjonen anbefalte oppstart av
Men foreldrene ville ikke det, så barnet begynte aldri.
DHKS rådet dem å søke videre utredning på Rikshospitalet og den nasjonale behandlingstjenesten for personer med
. Hun ble henvist dit av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Som 14-åring, etter å ha ventet et halvår, møtte hun og omsorgspersonen opp til første samtale med en fagperson der.
Håpet til jenta var å få pubertetsblokkere.
– De stilte mange spørsmål, og ga klar beskjed: «Vi skal ikke gi deg noe som helst nå».
Rikshospitalet opplyser på generelt grunnlag at de er veldig forsiktige med å gi pubertetsblokkere. Dette fordi det finnes bivirkninger og ikke er nok bevis for behandlingen på sikt. I tillegg må begge foreldre samtykke hos dem.
Tenåringen fikk ny time ved Rikshospitalet cirka ni måneder etterpå. Ni lange måneder for henne.
Hun har vist NRK deler av journalen fra Rikshospitalet. Det står om «tilleggsproblematikk» i form av blant annet skolevegring og sosial angst. De mente pasienten trengte annen utredning før eventuell hormonbehandling.
Jenta selv er fast bestemt på at problemene skyldtes kjønnsdysfori og manglende støtte.
Avslaget
«Hun har heller ikke enda startet med å leve ut sin kjønnsidentitet som kvinne – noe som er ett kriterium for behandling og utredning», står det i journalen fra Rikshospitalet.
16-åringen sier dette er feil: Alle i omgangskretsen visste hun var trans.
Men konklusjonen fra Rikshospitalet var likevel at de ikke ville gi medisiner eller annen hjelp.
«Saken avsluttes», står det i journalen.
16-åringen er oppgitt over at de lot henne vente, for så å avvise henne med slik argumentasjon. Og hun gir dem mye skyld for det hun gjorde etterpå.
Tok saken i egne hender
Rikshospitalet vil ikke kommentere denne saken konkret, til tross for at 16-åringen har fritatt dem fra taushetsplikten overfor NRK.
Overlege Anne Wæhre leder teamet for kjønnsinkongruens hos barn og unge ved Rikshospitalet. Hun svarer på generelt grunnlag.
Ifølge henne er det krevende å utrede disse pasientene før eventuell oppstart med medisiner. For noen blir prosessen avsluttet i påvente av at de tas vare på i andre deler av helsevesenet.
– Vi strekker oss langt for å sikre at pasientene får en slik ivaretagelse, for nettopp å sikre at det ikke oppleves som en avvisning, men heller et behov for å styrke pasientens totale livssituasjon før en eventuell utredning med tanke på medisinsk behandling.
Men avslaget fra Rikshospitalet stoppet ikke jenta. Hun søkte på nettet og fant medisiner: Østrogentabletter og tabletter som hemmer
.
Avslaget fra Rikshospitalet fikk henne til å gjøre det, mener hun. Kort tid etter at pillene kom i posten, startet egenmedisineringen.
I tillegg fikk hun time på Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS). Hun dro dit alene.
Under timen ble hun slått i bakken av hvor enkelt det var å få resept i hånda.
– Stilte meg noen få spørsmål
– Det var en veldig sterk kontrast til Riksen, sier hun.
– Ved HKS var det ingen psykologisk utredning. De stilte meg noen få spørsmål, og ga meg en resept. Jeg tror hvem som helst kan gå til HKS å få det samme, mener hun.
– Hva spurte de om?
– De spurte vel egentlig bare om jeg har kjønnsdysfori. Det var en kort samtale, det var veldig rart.
NRK har reseptene på testosteronhemmende tabletter og østrogenplaster hun fikk som 15-åring. De er signert av leger ved HKS.
Ifølge HKS varte møtet i én time. De opplyser til NRK at de før timen hadde gjort en psykologisk og tverrfaglig utredning med lege, psykologspesialist og helsesykepleier, som alle har sexologisk kompetanse.
Tenåringen mener det ikke kan kalles en skikkelig vurdering, og at HKS ikke fremstår kompetente på
. HKS svarer at de har en endokrinolog på teamet.
- Fått med deg denne? HKS stopper planlagt behandling til transpersoner
- Og denne? Får starte opp igjen for pasienter over 18
Ifølge tenåringen var samtykke fra foreldre aldri tema i timen.
Avdelingsleder Ingun Wik har tidligere sagt til NRK at HKS aldri har startet opp hormonbehandling til noen under 18 uten foresattes samtykke. Men hun bekreftet at de har fortsatt behandling uten godkjenning når en ungdom har begynt med medisiner fra nettet.
Tenåringen fra Oslo hadde altså startet selv – men hevder HKS aldri sjekket dette:
– Jeg kunne ha løyet.
Les HKS sitt svar lenger ned.
Frykter sterilitet
Jenta hadde ingenting med klagen på HKS å gjøre. Det er altså foreldrene som står bak.
De følte seg totalt hjelpeløse da de fant ut om hormonbruken og at HKS ikke hadde informert dem.
– Vi ønsker rettferdighet, å redde andre barn og endringer i reglene, slik at slikt ikke skal repeteres.
Det skriver foreldrene i en e-post til NRK. De vil ikke at andre skal oppleve det samme.
– Vi mener også at HKS har brutt loven, som ikke tillater å skrive ut hormoner til barn under 16 år. De må bære det personlige ansvaret for sine handlinger.
Foreldrene mener forskningen på feltet ikke slår fast at hormonbehandling er nødvendig eller hjelper barn med kjønnsinkongruens. De er også svært bekymret for sterilitet.
De syntes det var svært vanskelig å finne ut hvilke regler som gjaldt og hvordan de skulle klage. Det forsinket prosessen med én måned, sier de.
Først sendte de klage mot HKS til Oslo kommune. HKS svarte på klagen. I brevet viser de til Lov om pasient- og brukerrettigheter:
«NN har ikke ønsket involvering av foreldre i denne prosessen», står det i brevet som er signert avdelingsleder Ingun Wik og psykologspesialist og spesialist i sexologisk rådgivning, Lene Guttulsrud.
Foreldrene var misfornøyde med svaret. De klaget videre til statsforvalteren.
Må gjennomgå HKS sin praksis
Statsforvalteren i Oslo og Viken bekrefter at de har fått klage fra foreldre om at HKS ga hormonbehandling til barnet deres uten samtykke.
– Dette var på tross av at barnet var vurdert på Rikshospitalet, sier avdelingsleder Hanne Fisknes.
I tillegg til klagen fra foreldrene, har statsforvalteren altså fått et varsel fra Rikshospitalet.
– De uttrykker bekymring for helsestasjonens praksis for pubertetsutsettende behandling og behandling med hormoner hos barn under 16 år, sier Fisknes.
I varselet viser Rikshospitalet til konkrete saker. De skriver at de anser det «nødvendig at det blir iverksatt tiltak/tilsyn mot helsepersonell som utøver en tjeneste som kan medføre fare for pasienters sikkerhet».
Nå må helsestasjonen, bydelen og byrådsavdelingen sentralt i kommunen svare på om den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens følges. Og om de informerer og involverer foreldre godt nok.
– Det er viktig at ledelsen i Oslo kommune tar ansvar for denne hendelsesgjennomgangen, sier Fisknes.
Kommunen må svare statsforvalteren innen 13. mai.
HKS mener de la mer enn én time til grunn
Bydelsoverlege Lars Erik Hansen i Oslo kommune uttaler seg i saken. Ifølge ham baserte HKS seg på også det tidligere møtet jenta hadde hatt med dem. Den gang vurderte de at hun har diagnosen kjønnsinkongruens. Det mener de fortsatt at hun har.
Før de ga resept på hormoner da hun kom til dem på ny, la de ifølge Hansen også samtalene pasienten hadde hatt på Rikshospitalet, og telefonsamtaler med BUP og helsesykepleier, til grunn. Hansen sier det var BUP som informerte dem om at jenta hadde begynt med selvmedisinering.
Teamet på HKS stolte på BUP og besluttet å overta behandlingen med lovlige medikamenter. De mente det var bedre enn at tenåringen fortsatte på egen hånd.
– HKS videreførte en kjønnsbekreftende behandling som klienten selv hadde startet opp på, siden manglende oppfølging og blodprøvekontroll kunne påføre skader. Det er fare forbundet med å kjøpe medikamenter via nettet, da man ikke kan vite sikkert hva man får, skriver Hansen i en e-post til NRK.
Han påpeker også at foreldrene har vært avvisende for kjønnsbekreftende behandling.
Dette var en viktig grunn til at de valgte å overta behandlingen uten samtykke fra foreldre. Hansen sier de har hatt et tett samarbeid med hjelpeapparatet rundt pasienten.
– Barnets stemme skal også i økende grad høres jo nærmere det kommer 16 års alder, med hensyn til beslutninger som kan påvirke kropp og helse, skriver han.
Tilbake til selvmedisinering
Den nå 16 år gamle jenta brukte i en periode østrogenplastrene HKS ga resept på. Men nå skaffer hun østrogensprøyter via nett.
Ifølge tenåringen har hun vært åpen om dette overfor HKS. Hansen bekrefter dette:
– Ja, og dette er blitt frarådet fra HKS sin side. Det har også blitt formidlet at vi ikke kunne stå ansvarlig for dette siden det ikke inngår som anbefalt behandling.
Hansen advarer sterkt mot selvmedisinering.
– Det er mange grunner til at vi fraråder dette. Man vet ikke hva slags medisiner man egentlig får. Man er ikke ferdig utredet for kjønnsinkongruens. Man har kanskje ikke reflektert nok rundt forventninger og mulige bivirkninger eller anger. Man får ikke kontrollert for fysiske risikofaktorer. Vi vet at alle reagerer litt ulikt på hormoner. Tett oppfølging med blodprøvekontroller og justeringer og eventuelle tilleggsutredninger er viktig.
