Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 Da sa mannen:
«Nå er det bein av mine bein
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
Når 8. mars, kvinnedagen, faller på en søndag, passer det godt å ta utgangspunkt i Bibelens skapelsesberetning. I en tid der et nesten samlet akademia og politikerkorps er bekymret over at dagens kvinner stadig velger tradisjonelt, og dermed bekrefter gamle forestillinger om kjønnsroller, er kristendommens budskap et helt annet. Akademia og politikere liker ikke tanken på forskjeller, at noe er ment å være forskjellig fra begynnelsen av. Det er som de mener kvinnens verdighet ligger i å kopiere mannen.
Biologi er altså utdatert. To menn kan bestille barn i utlandet og uten problemer få ordnet stebarnsadopsjon. Det er en hån mot både kvinner og barn. Men kjønnsidentiteten er blitt flytende, og da betyr det ingenting hvilket kjønn barnets «foreldre» har. Det hele er lovfestet med diskrimineringsloven av 2013. En mann kan rekke opp hånda si at han er en kvinne, og vi er alle forpliktet til å behandle ham som det.
Våre barn undervises utfra denne virkelighetsoppfatningen på barneskolen. De blir fortalt at barn kan ha både to mødre eller to fedre, og selv kan de skifte kjønn. Får Helsedirektoratet det som de vil, kan fremtidig behandling for kjønnsskifte starte ned til 11-års alderen, og hvis en gutt vil konkurrere i jenteklassen, er det ingenting som kan stoppe ham.
Hva vi egentlig har gjort, er å avskaffe kvinnen.
Og allikevel feirer vi kvinnedagen.
Det finnes knapt et større hykleri.
Det er noen som ser at dagens politikk undergraver kvinnens posisjon, at den i prinsippet gjør all kvinnekamp umulig, men det er bare ett sted man finner en etisk plattform som kan utfordre det rådende paradigmet, og det er i jødisk/kristen tro. Her finner man en Gud som skapte mannen og kvinnen, begge i sitt bilde og likeverdige som mennesker, men allikevel forskjellige.
Det er vanskelig for vår tids mennesker å forstå hvilket radikalt budskap kristendommen var for antikkens kvinner. Man vektlegger ikke den kunnskapen i dagens skole. Men et budskap om at her er ikke jøde eller greker, slave eller fri eller mann og kvinne, at vi alle er én i Kristus Jesus, var starten på tidenes frigjøringsbevegelse. Kvinnen ble verdsatt som kvinne, og var mannen lik i verdi. Det skapte en radikal ny verdensorden, ikke en orden som krevde likestilling i moderne forstand, men som respekterte forskjellene.
Kvinnens frigjøring startet ikke med opplysningstidens ateisme, snarere tvert imot. Fruktene vi er i ferd med å høste av den vitner ikke om likeverd. Men vi har glemt historien om menn, som selv om de visste at de var kvinnen fysisk overlegne, mente at de var likeverdige ut fra troen. At de derfor skulle opptre galant overfor den svake part, eller som Alain Finkielkraut skriver i Den ulykkelige identiteten:
Men galanteriet er ikke bare hensynsfullhet overfor den svake part. Den er først og fremst en ære for femininiteten. Den skyldes en felles forståelse av det faktum at kvinner vekker behag, og at det er lov, for ikke å si anbefalt, å møte dem med ærbødighet. En galant mann kaster seg ikke over kvinnen, han forplikter seg til å forføre dem på deres måte, ifølge regler de selv har fastsatt: Han sjekker dem opp ved å gjøre kur til dem.
Skal man virkelig feire kvinnedagen, bør man feire den i takknemlighet over ulikhetene og gleden av likeverdet. Vi er nemlig alle ett i Jesus Kristus.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
