Det er konflikt internt i det norske helsevesenet knyttet til behandling av unge med kjønnsdysfori, og helse- og omsorgsminister Bent Høie er en svært sentral aktør i denne konflikten. Han sier han er opptatt av at tilbudet til denne gruppen må bli bedre, uten å forklare hva det betyr, og uttaler til Minerva:
Jeg er opptatt av at tilbudet til unge med kjønnsinkongruens må bli bedre. Denne pasientgruppen har som alle andre pasientgrupper behov for ulike tilbud.
Derfor har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en faglig retningslinje som skal klargjøre hvilke tilbud som skal finnes på de ulike nivåene: nasjonalt, regionalt og kommunalt. Retningslinjen er nå på høring, og skal etter planen være ferdig i slutten av april.
Skribent Tonje Gjevjon er en av de som reagerer på Høie uttalelser, og skriver:
Problemet helseminister Bent Høie, er at Helsedirektoratet
selv har gitt uttrykk for at dette er en hastesak. Hvorfor?
Et annet problem er at Helsedirektoratet styrer prosessen gjennom å vektlegge skeiv ideologi og identitetspolitikk fremfor medisinsk fagkompetanse. Sårbare barn og unge blir brukt som brekkastang for skeiv ideologi og identitetspolitikk. Flott at helseministeren ser problemet med identitetspolitikken – men flere av som har deltatt i @Helsedirektoratet sin “prosess” og “høring” formidler at dette ligner en skinnprosess der resultatet virker forhåndsbestilt. I tillegg er den prosessen som skulle bestå av flere samlinger der kompetanse skal møtes å drøfte saken avlyst. Hvorfor? Og hvorfor overser Helseministeren legeforeningens høringssvar?
Der hadde vært oppklarende om Høie kunne kommentere innspillet fra Den norske legeforening, som går i mot desentralisering av tjenestene? Leger er tross alt de som har ansvaret for de irreversible inngrepene som gjøres. Bør ikke deres stemme tillegges stor vekt?
