Foto: Marianne Bos fra Unsplash
Foto: Marianne Bos fra Unsplash

Trettebergstuens «tredje kjønnskategori»

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen vil lovfeste en «tredje kjønnskategori». Hva vil hun oppnå med dette? Alle som ønsker å få bedre innsikt i hennes radikale ideologiske tenkning, bør lese boka «Homo» som hun ga ut sammen med Bård Nylund, lederen i Foreningen Fri, i 2017.

Bevisst strategi

En viktig del av den tidlige strategien til den organiserte homobevegelsen var å kommunisere at homofili var medfødt, kan vi lese i boka. Forfatterne innrømmer at påstanden om «medfødt» er usikker. Boka henvender seg nå også til dem som «har lyst til å bli homo».

Forfatterne vurderer status slik: «Ser vi på situasjonen for homofile i Norge i dag, så må man kunne si at strategien var svært vellykket – vi er helt i front når det gjelder rettigheter og vern mot diskriminering av seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter» (s. 146).

Loven om endring av juridisk kjønn, som statsråd Bent Høie fikk Stortinget med på i 2016, gir alle frihet til å velge selv om de er mann eller kvinne i Folkeregisteret, med alle tilhørende rettigheter. Man har dessuten adgang til å skifte kjønn så ofte man vil. Men dagens aktivister vil gå et langt skritt videre.

De vil nå gi frihet til å velge et «tredje kjønn». Og frihet til å løsrive seg fra alle biologisk baserte og innarbeidede begreper om kjønn og seksualiteter.

Flytende seksualitet

Anette Trettebergstuen legger ikke skjul på hva hun står for:

«Du kan selvsagt kalle deg lesbisk eller homofil, og være det, selv om du ligger med mennesker av motsatt kjønn av og til eller ofte til og med. Grunnene til at du ligger med dem du ligger med, kan være mange. Det trenger ikke bety at du er bifil, men føler du at du er det, ja, så er du det, da. Dette bestemmer du helt selv. Det viktigste er at ingen må føle at de må oppføre seg på noen bestemt måte for å høre hjemme i en kategori.

Lev ditt liv, og kall deg det du har behov for å kalle deg. Om du har behov for å kalle deg noe i det hele tatt. Det er bare du som eier definisjonsmakten i ditt liv, og du trenger ikke passe inn om du ikke føler du gjør det. Skap din egen bås om det er det du vil! Det å ha en flytende seksualitet betyr ikke at du har en uavklart seksualitet som du må presse inn i en form. Nyt den og lev den ut, så lenge den er sunn og ikke går ut over noen» (s. 86).

Uregistrert kjønnsidentitet

Trettebergstuen vet selvsagt at biologisk sett finnes det bare to kjønn. Det er heller ikke vanskelig å bestemme hvilket kjønn et menneske har ved fødselen. Bare for omtrent ett av 4.500 barn er dette problematisk, altså 10–12 barn i året. Men det er ikke disse hun ønsker å tildele et «tredje kjønn».

Aktivister innen LHBTI-bevegelsen peker på veien videre. Retningen kan vi lese i boka «Frihet, likhet og mangfold», redigert av Anne Hellum og Anniken Sørlie. Den ble lansert på Pride-dagene 2021 i Oslo.

.

Advokat Lars Andre Strøm Arnesen kritiserer her at loven fra 2016 fortsatt krever at alle registrerer seg enten som mann eller kvinne. Han hevder at denne juridiske tokjønns-modellen er diskriminerende! Den gir bare to muligheter.

Han går inn for at «kjønnsidentitet på sikt vil kunne bli anerkjent som et særlig personlig forhold om den enkelte, på linje med opplysninger om den enkeltes etnisitet, religion, seksuelle orientering og politiske oppfatning».

Det er personlige forhold som det ikke er lov til å inkludere i offentlige registre, og dette må også gjelde kjønn, mener han.

Alternative modeller

Anette Trettebergstuen har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om å utrede konsekvensene ved å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Bufdir har bedt advokatfirmaet Lund & Co foreta en juridisk gjennomgang av temaet. Firmaet peker på fem alternative modeller

En reservasjonsmodell (X i passet) er å reservere seg mot at kjønn blir oppgitt i pass og andre identifikasjonspapirer. En slik valgmulighet kan også innføres i Folkeregisteret, eventuelt kombinert med å gi enkelte rettigheter og plikter til ikke-binære personer.

Den radikale løsningen er at kjønnsspesifikke plikter og rettigheter i dagens regelverk fjernes. Dette vil kreve en fullstendig gjennomgang av regelverket, blant annet ekteskapsloven, barneloven, navneloven, folkeregisterloven, bioteknologiloven og en rekke andre lovbestemmelser.

Trettebergstuens ideal

Sett i lys av Trettebergstuens visjoner i «Homo», er den radikale løsningen best i samsvar med det hun ønsker. Anette Trettebergstuen skriver der: «Ideelt sett skulle vi levd i et samfunn der kjønnskategoriene ikke spilte noen rolle» (s. 158).

Hennes tanke er åpenbart at disse begrepene er unødvendige for samfunnet, ja, egentlig uønskede. Tankegangen hennes synes å være inspirert av den radikale amerikanske feministen Judith Butler. Hos Butler er kjønn og seksualitet uttrykk for en kulturell konstruksjon som det nå er på tide å rive ned.

Trettebergstuen regner åpenbart med at foreningen Fri og Pride-bevegelsen vil støtte henne i dette. Men mange kvinner vil protestere. Hva blir kvinnesak, dersom det er uklart hvem som er kvinner? At hun vil få Stortingets støtte til å ta et så radikalt skritt, er lite sannsynlig.

Via X til fri flyt?

Kan hende må Trettebergstuen nøye seg med å ta et mindre skritt i første omgang, for eksempel at alle som ønsker det, kan få innført en X i passet, altså reservere seg mot å oppgi kjønn. Dersom mange velger dette, kan hun arbeide for at kjønn gradvis kan innarbeides som en flytende kategori.

Vi må håpe og arbeide for at Stortingets flertall vil avvise forslaget om å innføre en tredje kjønnskategori. Det dreier seg om en oppkonstruert fiksjon, en utopisk forestilling og en uvitenskapelig og usann virkelighetsforståelse. Kjønn er og blir et biologisk begrep, basert på kvinnelige og mannlige kjønnsceller. Det finnes bare to kjønn. Å fjerne betydningen av dette er å manipulere språket og fjerne seg fra virkeligheten.

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Vecteezy

Dei instrumentelle andre

  Kva blir overskridande figurar i religions- og kulturhistoria brukt til? Religionshistoria er eit oppkome av fantastiske figurar: jomfruer som får barn, guddommar som er

Foto: Vecteezy

Selektiv kritikk

  Korfor er skepsis og religionskritikk så ujamt praktisert? Året som går mot slutten, har vist oss kor viktig det er å ha kritisk sans

Foto: Anne Kalvig

Menn er kvinner er havfruer

Tru blir fakta og omvendt, og kvinner taper mot ny religion For drygt eitt år sidan skreiv eg i denne spalta om «kjønn som tru».

Når kjønn blir tru

  Transaktivisme med religionsliknande trekk Eg har ofte tatt til orde for at folk skal få lov til å ha og utøva sine magiske og