Da jeg gikk på teologistudiet, sa min gamle gresklærer noe slikt som at «den mest effektive måten å endre folks meninger på, er ved å endre betydningen av ord ved å bruke dem på andre måter.» Språk farger virkelighetsforståelsen vår. Dette gjelder også vår forståelse av kjønn.
De siste årene har kjønn blitt særlig aktuelt, og vi har fått en rekke nye ord og nye betydninger av gamle ord. Når et nytt tema kommer frem i offentligheten, samtidig med en ny ideologi, skaper det lett forvirring. Dersom vi ikke er forsiktige, kan måten vi snakker på, endre vår virkelighetsforståelse.
Et eksempel på dette er Dagen-artikkelen med tittelen «Tom-Roger var Linn Kathrine i ti år. Nå ber han om helbredelse for transpersoner.» Artikkelen forteller en interessant og viktig historie om en mann som levde som om han var kvinne i 10 år, før han fant frihet i sitt eget kjønn og trygghet i kristen tro. Det er virkelig prisverdig av Dagen å finne og fortelle slike historier!
Samtidig står det under ett av bildene: «Var kvinne: Linn-Cathrine Kittelsen». Her tror jeg det er viktig å være mer presis. Hvis en mann for en tid valgte å leve som om han var en kvinne, betyr ikke dette at han var en kvinne. Kjønn endrer seg ikke ved å forandre klær og utseende, navn og pronomen. Kjønn endrer seg heller ikke ved at noen tar kjønnshormoner eller opererer bort kjønnsorganer for å «bytte kjønn». Man fikser på kroppen sin for å ligne mer på det andre kjønnet, men man bytter ikke kjønn.
Kjønn blir bestemt av biologi, noe som blant annet viser seg i kjønnskromosomene, som finnes i omtrent alle kroppens 30-40 billioner celler. Det er ikke mulig å gå inn i de ulike cellene og endre på kjønnskromosomene. Ettersom kjønn er permanent og bestemmes av biologi, gir det ikke mening å si at en mann var en kvinne eller at noen byttet kjønn. Vi skal være empatiske, og vi kan anerkjenne at en mann selv tror eller føler at han er en kvinne, uten at vi av den grunn godtar at mannen virkelig er en kvinne.
Jeg tror dette temaet er viktig av minst to grunner: For vår egen troverdighets skyld, og for å unngå forvirring hos oss selv og andre. For det første: Hvis vi ut fra en kristen og biologisk forståelse av kjønn sier at noen byttet kjønn, mister vi troverdighet når vi argumenterer mot representanter for skeiv ideologi, fordi vi ikke fremstår med konsekvens. Skeive aktivister vil vi nok uansett ikke overbevise, men andre som er usikre og lytter til argumenter for og mot, får et uklart bilde av hva vi egentlig mener.
For det andre skaper uklar språkbruk mer forvirring i våre egne familier, ikke minst hos barn og unge som bombarderes med et upresist språk i skole, media og ungdomskulturen. Vi kan f.eks. bidra til forvirring hvis vi leser en avisartikkel om at noen var «født i feil kropp», og vi ukritisk formidler til våre unge: «Se, her er en som var født i feil kropp. Denne skeive ideologien, det er noe forferdelige greier.»
I stedet bør vi arrestere premisset om at det går an å være født i feil kropp, slik at tanken vår ikke blir ledet til usanne konklusjoner. Hvis vi sier at noen er født i feil kropp, samtidig som vi formidler skepsis mot skeiv ideologi, overbeviser vi ikke engang våre egne.
Det finnes også andre ord og måter å snakke på som blir feil. Det som for eksempel kalles “kjønnsbekreftende behandling” eller “kjønnskorrigerende behandling” er i realiteten kjønnsimiterende eller kroppsendrende behandling. Man bekrefter ikke kjønnet sitt ved å fikse på kroppen. Man korrigerer heller ikke kjønnet sitt ved å fikse på kroppen. Man forsøker å imitere det motsatte kjønn.
Hensikten med å skrive om dette er på ingen måte å kritisere Dagen. Avisen fortjener tvert imot honnør for å fortelle gode historier som flere burde fått med seg! Kjønnstematikken er krevende, og kan oppleves forvirrende. Det er derfor forståelig at vi kan snakke eller skrive upresist. Men fordi upresist språk kan prege oss når vi snakker om tematikken, og fordi det kan ha uønskede konsekvenser, bør vi hjelpe hverandre til å bli bevisste på hvilke ord vi bruker. Hvordan kan vi snakke sant om kjønn i en kjønnsforvirret tid?
Asbjørn Berland
Ungdomskonsulent i Stiftelsen MorFarBarn, Bryne
Først publisert i Dagen
