For en tid tilbake sa en leder i en av Frelsesarmeens menigheter i Oslo ja til at en kvinne som lever i et likekjønnet ekteskap kunne få bli soldat. Kvinnen hadde tidligere mistet sitt soldatskap da hun innledet et forhold til en kvinne.
Vårt Land laget en større sak på dette lørdag 23. november. Det som fant sted i denne menigheten i Oslo er et klart brudd på Frelsesarmeens teologiske syn hva angår homofili og krav for å bli opptatt som soldat. Å bryte organisasjonens regler for kravene til å bli soldat er ikke noe en lokal menighet eller et territorium kan gjøre på egenhånd. Frelsesarmeen er en internasjonal organisasjon og kirke, og reglene likeså. Lederen i menigheten og ledelsen nasjonalt har dermed opptrådt illojalt, men det synes ikke å bry avisen Vårt Land. Samtidig må det gjøre et dypt inntrykk for alle som er glad i Frelsesarmeen å se en kvinne med soldatuniform og regnbuepin. Hun hevder hun er en liberal soldat i Frelsesarmeen, men den liberaliteten regnbueflagget representerer står i opposisjon til kristen tro. Regnbueflaggets budskap er en promotering av den totale normløsheten og en forståelse av mennesket som står i en diametral motsetning til et kristent menneskesyn, inkludert forståelsen av kjønn, seksualitet og samliv.
Samtidig er det urovekkende at representanter for ledelsen ikke klarer å ta konsekvensene av hva organisasjonens lære er, men hevder at den gir rom for lokale tolkninger. Det som skjer er altså et eklatant brudd på Frelsesarmeens retningslinjer. De gir ikke grunnlag for tolkninger eller lokale tilpasninger. Man skulle jo tro at den illojaliteten som her har blitt vist fra de ansvarliges side, ville vært like viktig for Vårt Land, men interessant nok synes de å leve like godt med den typen normløshet som den normløsheten regnbueflagget innebærer.
Nedenfor kan du lese avisen Vårt Lands reportasje.
Jeg håper at innvielsen er en historisk begivenhet. At den får mange til å tenke gjennom saken på nytt, og at organisasjonen etter hvert blir mer liberal i synet på homofili.
Ordene kommer fra en kvinne som 1. september i år ble gjeninnsatt som soldat i en av Norges mest profilerte, kristne bevegelser, Frelsesarmeen. Å bli soldat er en stor begivenhet for den som blir innviet. Det som gjør akkurat dette tilfellet ekstra spesielt – og for flere også kontroversielt, er at kvinnen lever i et likekjønnet ekteskap. I dag har Frelsesarmeen kun ett offisielt syn på hva som er en akseptabel ramme for seksuelt samliv, og det er ekteskapet mellom mann og kvinne.
Tradisjonelt har samlivssynet fått konsekvenser for hvem som kan ikle seg organisasjonens sorte uniform.
For eksempel kunne TV 2 i 2014 fortelle historien om en soldat som ikke fikk være korpssekretær i Frelsesarmeen fordi han er homofil og har kjæreste. Av samme årsak ble en 43-årig offiser omplassert til sivil stilling i Frelsesarmeen, meldte Dagsavisen i 2005.
Historier som dette har ført til at homo-debatten nærmest har blitt en førjulstradisjon når Frelsesarmeen setter fram julegryta på landets gatehjørner og torg i desember. Tidligere har artister nektet å stille opp ved grytekonsertene på grunn av organisasjonens homofilisyn. I 2016 sa medlemmer i Oslo bystyre nei til å stå vakt ved grytene med samme begrunnelse.
Med innvielsen i september vil debatten utenfra kanskje stilne. I stedet har et annet opprør oppstått, og det kommer fra konservative røster på innsiden av organisasjonen. De frykter at saken vil føre til ulik praksis i korpsene.
Av hensyn til sin familie, ønsker kvinnen å være anonym. Vi kaller henne derfor «Anita».
Måtte bytte ut soldatjakken med genser
Frelsesarmeen er en evangelisk vekkelsesbevegelse som i 1865 ble grunnlagt i London av den tidligere metodistpresten William Booth og hans kone Catherine Booth. Siden den gang har organisasjonen hjulpet mennesker over hele verden til et verdig liv gjennom slagordet «suppe, såpe og frelse». I dag driver organisasjonen sitt sosiale arbeid i 131 land, og er hierarkisk organisert med sin verdensleder i London plassert på toppen.
Soldater er uniformerte medlemmer som har en personlig tro på Jesus. Gjennom omfattende løfter har de forpliktet seg til å ta del i organisasjonens virksomhet på fritiden, men også være totalavholdende fra røyk og alkohol. Det gjøres ved å skrive under en såkalt soldatpakt. Bryter man disse løftene bevisst, bør man ikke være soldat.
Denne søndagen i september har Anita allerede satt sin signatur på dokumentet når hun rakrygget, i sort uniform står på podiet foran en nesten fullsatt forsamling, også kalt korps i Frelsesarmeen.
– Det har du gjort – to ganger til og med, poengterer korpslederen, som står ved siden av henne under gudstjenesten hvor den korte og høytidelige seremonien foregår.
Første gangen han sikter til var da Anita som 15-åring ble innviet som soldat i organisasjonen, som i alle år har vært hennes åndelige hjem. Rundt årtusenskiftet ble hun imidlertid strøket som soldat av ledelsen. Årsaken var at hun hadde flyttet sammen med kjæresten sin – en kvinne. Det mente ledelsen var et brudd på soldatløftet om å «verne om ekteskapets og familielivets ukrenkelighet», som tradisjonelt er blitt tolket som et nei til samboerskap og nei til homofilt ekteskap. Anita måtte dermed bytte ut soldatjakken med genser, og medlemskapet hennes ble endret til «tilhørig».
19 år senere tolker den lokale ledelsen løftet annerledes, og denne gangen har de valgt å inkludere også ekteskapet mellom de to kvinnene i soldatløftet.
Korpslederen ber derfor nå forsamlingen om å reise seg i den romslige menighetssalen. Deretter klinger hans stadfestelse mellom de hvite murveggene, mens han ser på Anita:
– Vi ønsker nå å gjenoppta deg som soldat. Vi tar imot deg med åpne armer. Du er elsket, verdifull og fremfor alt respektert for den du er. Må Herren velsigne deg og din innvielse til ny tjeneste som frelsessoldat.
Frelsesarmeen
• Frelsesarmeen, internasjonal kristen organisasjon og trossamfunn, utviklet fra Øst-Londons kristne misjon, stiftet av William og Catherine Booth i 1865.
• I 1878 organiserte de sine medarbeidere etter militære forbilder med militære titler og streng disiplin, og organisasjonen fikk navnet The Salvation Army.
• Offiserer får en praktisk og pastoral utdannelse ved egne offisersskoler, ofrer hele sin tid i organisasjonens tjeneste og får sitt økonomiske underhold av den. Soldatene beholder sitt «sivile» yrke og gir organisasjonen sin fritid.
• I Norge ble Frelsesarmeen grunnlagt i 1888. Frelsesarmeen i Norge ledes av en territorialleder og en sjefsekretær. Fra hovedkvarteret i Oslo leder de også Frelsesarmeen på Island og Færøyene.
Kilde: Store norske leksikon og Frelsesarmeen
Konservative frykter splittelse i organisasjonen
I et kort vitnesbyrd etterpå framolder Anita at hun i praksis aldri sluttet å være soldat da hun måtte legge fra seg uniformen. Både livsstilen og oppgavene hennes i organisasjonen har vært de samme.
– I menigheten har jeg dessuten fått mye støtte. Andre har gitt meg en stilltiende aksept for det arbeidet jeg har gjort, sier hun, som likevel ikke har hatt forventninger om å få bli gjenopptatt. Overraskelsen var derfor stor da korpslederen like før sommerferien i år, på eget initiativ hadde diskutert saken hennes og landet på en ny konklusjon.
– Hvorfor tror du det har blitt en åpning for en innvielse av deg nå?
– Selv om man kanskje ikke har fått en teologisk overbevisning i homofilispørsmålet i Frelsesarmeen, så tror jeg at man i noen korps begynner å tenke at hensynet til medmennesker veier tyngre. Det er jo klart at det å ikke få være soldat har berørt meg i alle disse årene. Dette er ikke noe jeg har ønsket selv, sier Anita, som håper innvielsen blir et skritt på veien mot at man i Frelsesarmeen kan leve med to likestilte syn i samlivsspørsmålet.
Innad i organisasjonen er det dem som frykter nettopp denne utviklingen. Blant medlemmer i Frelsesarmeens konservative fløy skaper innvielsen uro og usikkerhet, opplyser en korpsleder til Vårt Land, som ønsker å være anonym. Han kaller reaksjonene «et stille opprør». Saken har nemlig en prinsipiell side som både han og flere etterlyser en grundig redegjørelse av. Betyr innvielsen at også andre korps kan åpne opp for innvielse av personer som lever i likekjønnet ekteskap?
Korpslederen synes det er uheldig dersom det nå oppstår ulik innvielsespraksis i landets 97 korps. Han mener den nasjonale ledelsen må få på plass nye retningslinjer som sikrer at det kun er rom for én praksis – og den må være i samsvar med Frelsesarmeens offisielle samlivssyn.
Dag Vidar Fosse, korpsleder i Bodø, deler hans bekymring.
– Jeg tenker at det er en stor fare for at det blir splittelse i Frelsesarmeen dersom det nå er fritt fram for liberale å innvie soldater i homofile ekteskap. I verste fall vil folk vurdere å melde seg ut av armeen. Det skaper mye frustrasjon når folk ikke vet hvordan de skal forholde seg til gjeninnsettelsen. Denne saken tar veldig mye av tankene mine, sier han, som selv frykter Bibelens budskap langsomt skal forvitre med liberale nytolkninger av stadig flere bibelske spørsmål.
Soldatinnvielsen av kvinnen som lever i likekjønnet ekteskap er ikke et brudd på Frelsesarmeens internasjonale retningslinjer, ifølge Bente S. Gundersen, nestleder i Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. Foto: FrelsesarmeenFrelsesarmeens nasjonale ledelse fastholder på sin side at organisasjonen med soldatinnsettelsen ikke har viket en tomme fra sitt offisielle standpunkt i samlivsspørsmålet, hverken nasjonalt eller internasjonalt.
– Frelsesarmeen internasjonalt har fortsatt ett syn og ståsted – som er felles for de 131 landene vi arbeider i – hvor ekteskap forstås å være mellom mann og kvinne. Dette virker inn på hvem som blir uniformerte medlemmer, altså soldater, sier oberst Bente S. Gundersen i en skriftlig uttalelse til Vårt Land. Hun er organisasjonens nestleder, også kalt sjefsekretær i Norge, Island og Færøyene og leder for Frelsesarmeens etiske råd.
Hun avviser at organisasjonens internasjonale retningslinjer har endret seg. Innenfor rammene av det internasjonale regelverket har det likevel alltid vært opp til lokalt skjønn hos korpsleder og pastoralråd hvem som kan bli soldat, forklarer hun.
– I denne konkrete saken var bakgrunnen at ledelsen i det aktuelle korpset (menigheten) etter nøye overveielser kom fram til at setningen i soldatløftene om å «verne om familielivet og ekteskapets ukrenkelighet» i praksis også kan forstås til å kunne inkludere likekjønnet ekteskap. Dette er et eksempel på ulik praksis selv om Frelsesarmeen internasjonalt fortsatt har ett syn og ståsted, skriver Gundersen, som for øvrig legger til at det ikke stilles samlivskrav til hvem som ellers kan arbeide og engasjere seg i Frelsesarmeens virksomhet.
– Er det en ny linje i Frelsesarmeen at korpsleder og pastoralråd ut fra lokalt skjønn også kan avgjøre at homofilt samlevende kan bli soldater, eller har dette rett og slett ikke vært en problemstilling før nå?
– Det har alltid vært opp til lokalt skjønn hos korpsleder og pastoralråd hvem som kan bli soldat, innenfor rammene av det internasjonale regelverket. Det er riktig at det er første gangen problemstillingen har blitt aktualisert på denne måten, så vidt vi vet.
Medlemmer blir påvirket av samfunnets norm.
– Jeg vil påstå det er en nytolkning fra den nasjonale ledelsen når de sier at det er opp til lokalt skjønn å avgjøre om homofile som lever i forhold kan bli soldater, mener Roar G. Fotland, misjonsforsker ved MF vitenskapelig høyskole. Foto: Jan LanghaugMener endringer en uunngåelig
Det er ikke slik at Frelsesarmeen i prinsippet alltid har vært åpen for at soldater kan leve i likekjønnede ekteskap, mener derimot Roar G. Fotland. Han er misjonsforsker ved MF vitenskapelig høyskole, og underviser blant annet i systematisk teologi for offiserkandidater i Frelsesarmeen.
– Jeg vil påstå det er en nytolkning fra den nasjonale ledelsen når de sier at det er opp til lokalt skjønn å avgjøre om homofile som lever i forhold kan bli soldater. Frelsesarmeen har alltid stått for et tradisjonelt syn i dette spørsmålet, og det som skjer nå er en aksept for at forandringer i standpunktet skjer, sier han.
At det så smått skjer en bevegelse i Frelsesarmeen mener han føyer seg inn utviklingen som har skjedd i homofilispørsmålet i det øvrige kirkelandskapet. Den norske kirke peker han på som en plogspiss i sin anerkjennelse av to syn, og viser til Kirkerådets vedtak i 2017 som åpnet for at også likekjønnede kan gifte seg i kirken.
Siden er det også tatt små og store skritt også i Metodistkirken og senest under generalforsamlingen til KRIK i november, hvor det ble sagt ja til at homofile samlevende kan være leirledere i organisasjonen.
– Innad i organisasjonene skaper endringene uro, fordi frikirker i utgangspunktet har vært sett på som konservative bastioner på dette feltet. Men en endring er likevel uunngåelig. Medlemmene i disse organisasjonene er også borgere i samfunnet, og blir påvirket av samfunnets norm, sier han, og påpeker at synet på homofili også er et generasjonsspørsmål.
– Mange av de unge stiller spørsmål om dette er en sak i det hele tatt, fordi de er vokst opp med ulike ekteskapsformer. Dette tror jeg vi kommer til å se mer av også i Frelsesarmeen.
I nesten alle frikirker tror han det etter hvert vil bli to likestilte syn i samlivsspørsmålet, men prosessen vil skje langsomt og endringene kommer til å skje fra grasrota og opp.
– I Den norske kirke skjedde endringen i noen grad ovenfra, men i mange frikirker der ledelsen gjerne vil holde fast på gammel identitet, skjer den ofte nedenfra. Der er det mer risikabelt å si at «nå forandrer vi syn».
– Hvorfor det?
– I de fleste frikirker er ledelsen mer avhengig av å gjenspeile medlemmenes synspunkt for å beholde tillit og opprettholde organisasjonen. Ved radikale brudd med tidligere praksis som ikke har støtte i grasrota, kan avskallingen bli så stor at lederskapet blir utsatt og må forlate sin posisjon. Det kan også få økonomiske konsekvenser ved at færre er villige til å gi.
I Frelsesarmeen tror han det kan være enda mer krevende å få til en endring i organisasjonens offisielle syn i samlivsspørsmålet. Det kan bare skje gjennom vedtak hos det internasjonale hovedkvarteret i England. Den nasjonale ledelsen i Norge har ikke myndighet til å fatte denne typen vedtak.
– Ved det internasjonale hovedkvarteret vil ledere fra regioner i hele verden ha et ord med i laget, og så langt vil det være utenkelig at for eksempel ledere i Afrika og store deler av Asia vil kunne akseptere en nyordning.
Anna Rebecca Solevåg er liberal frelsessoldat og synes soldatinnvielsen i september viser en interessant utvikling i homofilispørsmålet i Frelsesarmeen: – Den viser at selv om man ikke får en formell endring internasjonalt, er en endring i praksis likevel mulig. Foto: Caroline Teinum Gi
Det tror en soldatkledd kvinne i Stavanger at han har rett i.– Frelsesarmeen er en internasjonal kirke. Å få til en endring internasjonalt er derfor mye mer krevende enn i Den norske kirke som er en bitteliten kirke i global sammenheng, sier Anna Rebecca Solevåg.
Vanligvis pleier hun å uttale seg i media som professor i Det nye testamentet ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. Denne gangen uttaler hun seg som frelsessoldat, og har for anledningen ikledd seg soldatuniformen sin. En liten detalj på drakten røper hvor hun står i samlivsspørsmålet. På venstre jakkeslag har hun festet en liten pin med Frelsesarmeens logo i regnbuefarger.
Også en annen side ved organisasjonsformen mener hun gjør det utfordrende å få til formelle endringer.
– Frelsesarmeen har ingen demokratisk struktur. Den er omtrent like hierarkisk som Den katolske kirke, noe som er en enorm utfordring. Selv om man hadde fått en majoritet på grasrota som ønsket endring, så ville det vært vanskelig å få til. Det finnes ingen fora å drøfte og vedta endringer i.
Soldatinnvielsen av kvinnen som lever i et likekjønnet ekteskap synes hun viser en interessant utvikling i Frelsesarmeen.
– Den viser at selv om man ikke får en formell endring internasjonalt, er en endring i praksis likevel mulig. Måten den nasjonale ledelsen har gjort det på er å henvise til at en på lokalt plan kan ta en slik avgjørelse. Dermed åpner man for at dette også kan skje i en hvilken som helst menighet i organisasjonen, sier hun.
Det finnes ingen fora å drøfte og vedta endringer i.
Anna Rebecca Solevåg er soldat i Frelsesarmeen i Stavanger. En liten pin med Frelsesarmeens logo i regnbuefarger røper hvor hun står i samlivsspørsmålet. Foto: Caroline Teinum Gilje
Uavhengig soldatinnvielsen i september har det også skjedd en utvikling i Frelsesarmeens tilnærming til homofilispørsmålet. I Norge har de startet en prosess med åpne samtaler om likekjønnet ekteskap. Hensikten med dialogen er å øke forståelsen for hvordan medlemmene kan leve med uenighet i teologiske og etiske spørsmål.
Solevåg har akkurat vært på et slikt møte for menighetene i Rogaland.
– Jeg synes det er et prisverdig initiativ, og det var en fin samtale der medlemmer med ulikt syn fikk snakket sammen. Men det gir ingen reell forandring. Man får lettet på trykket, så settes lokket på igjen.
Å fortsette å kjempe for at Frelsesarmeen skal få to formelle syn i samlivsspørsmålet, synes hun likevel det er gode grunner til å gjøre. Det mener hun er i tråd med hva Frelsesarmeen står for.
– Frelsesarmeen var nesten hundre år foran Den norske kirke i å vie kvinnelige prester. Det skjedde ut fra en radikal, men bibeltro tolkning av bibeltekster som hadde forbudt kvinner å være prester i 1800 år. Den samme måten å tolke tekster på kan man også legge til grunn om versene om homofili i Det nye testamentet i dag. Der burde Frelsesarmeen gå foran igjen, sier hun.
Man skal ikke ha mye fantasi til for å forstå at de soldatene som står på klassisk lære, ikke kan leve sammen med de som mener regnbueflagget hører hjemme på deres uniform dersom Frelsesarmeen endrer sitt teologiske ståsted. Men bør ikke da de som vil forandre på organisasjonens lære starte en kirke for seg selv og sine?
